Til stillingen som prosjektleder i Isegran Eiendom var det 25 søkere, men 20 av dem var anonyme. Jeg kan ikke garantere at det er ny norgesrekord i hemmelighold, men det kan ikke være langt unna! Isegran Eiendom er ikke et forvaltningsorgan, men er hundre prosent kommunalt eid og forvalter vår eiendomsmasse. Derfor er Isegran Eiendom forpliktet til å følge Offentleglova.

Stortinget har bestemt at søkerlistene til stillinger i det offentlige skal være offentlige. Det er ingen privatsak å søke en offentlig stilling. Dessuten, jo viktigere stillingen er, jo mindre hemmelighold skal det være. Fordi man forvalter borgernes, velgernes og skattebetalernes midler, skal offentligheten ha rett til innsyn i ansettelsesprosessen. Ett av de bærende prinsippene i demokratiet er åpenhet. Borgerne, velgerne – og skattebetalerne – skal kunne kontrollere at prosessen går riktig for seg, at ansettelsen skjer uten hensyn til partibok, vennskap eller andre sidehensyn.

Ifølge Offentleglova § 25 første ledd kan det gjøres unntak fra innsyn «for dokument i sak om tilsetjing eller forfremjing i offentleg teneste». Ifølge Offentleglova § 25 andre ledd, første punktum, gjelder ikke unntaket for søkerlister. Straks etter at søknadsfristen har gått ut, skal forvaltningen sette opp en fullstendig liste over alle søkere. I særlige tilfeller, for eksempel hvis en søknad utløser børssensitiv informasjon, eller søknaden kan påvirke en organisasjon som er under omstrukturering, kan en søker få være anonym, ifølge Sivilombudsmannen. Men et personlig ønske om anonymitet gjelder altså ikke.

Kravet til offentlighet skal for øvrig opplyses i utlysningsteksten.

Ingen særlig offentlig interesse?

Det overrasker meg ikke at søkere til stillinger i det offentlige ber om å få være anonyme. I 50 år har vi kjempet en kamp for innsyn og mot hemmelighold. Ikke minst har kampen stått om innsyn i ansettelsesprosessene til viktige stillinger, som ofte lønnes godt nettopp fordi stillingene er så viktige.

Administrerende direktør Arild Mortensen i Isegran Eiendom begrunner hemmeligholdet slik i en e-post: «Ettersom disse søkerne hadde behov for at det ikke ble kjent at vedkommende søkte stillingen, og det ikke er snakk om noen stilling det knytter seg særlig offentlig interesse til, ble begjæringene tatt til følge.»

Å argumentere med at søkerne selv ikke hadde behov for at det blir kjent at de har søkt stillingen, er ikke et holdbart argument. Å begrunne anonymiseringen av nesten hele søkerlisten med at stillingen er uten «særlig offentlig interesse», er i beste fall svært freidig når det heter i utlysningsteksten at «Isegran Eiendom har mange spennende prosjekter på gang og vi søker nå etter en operativ og forretningsorientert prosjektsjef. I denne stillingen får du mulighet til å aktivt være med å påvirke byutviklingen i Fredrikstad.» Videre fremheves det at prosjektlederen skal «være sentral og ha en ledende rolle i utviklingen av både bolig- og næringseiendommer».

Forvaltertanken er viktig

Du leste riktig: Prosjektlederen skal «aktivt være med å påvirke byutviklingen», og «være sentral og ha en ledende rolle i utviklingen av fellesskapets eiendommer». Og vi kunne hente ut enda flere ord fra utlysningsteksten som understreker hvor viktig prosjektlederstillingen er for fellesskapet. Stillingens betydning gjenspeiler seg dessuten i årslønnen på 1,2 millioner kroner i året. Ikke langt unna årslønnen til administrerende direktør som får 1.474.000 kroner i året.

Selv om Isegran Eiendom ikke er et forvaltningsorgan regulert av forvaltningsloven, forvalter selskapet eiendomsmassen til alle borgere, velgere og skattebetalere i Fredrikstad. Men å plassere forvaltningsoppgaver innenfor rammen av aksjeloven, gjør noe med demokratiet fordi den forretningsmessige og kommersielle siden blir så dominerende at AS-er tiltrekker seg mennesker som ikke først og fremst ser på seg selv som forvaltere, men som forretningsfolk og bedriftsledere.

Når demokratiet bygger på åpenhet, kan ikke ledere i landets kommuner gjemme seg bak anonymitet. Det er en viktig kvalifikasjon ved en stilling der man forvalter borgernes, velgernes og skattebetalernes penger og verdier at man forstår demokratiets kretsløp og praktiserer innsyn og åpenhet i tråd med demokratiets krav. Gjør man ikke det, fremstår man som demokratiets trojanske hester.

Isegran Eiendom søker nettopp etter en «operativ og forretningsorientert prosjektsjef». Det vil ikke overraske meg om det kommer flere forsøk fra Isegran Eiendom på å vri seg unna de krav som for eksempel offentleglova stiller til offentlig saksbehandling.