IS-barna som ble hentet til Norge: Da en tilsløret fjær ble til en hønseflokk

Johannes Thue om dem som virkelig var IS-krigere: – At de må stilles til ansvar for sine handlinger bør være en internasjonal forpliktelse.

Johannes Thue om dem som virkelig var IS-krigere: – At de må stilles til ansvar for sine handlinger bør være en internasjonal forpliktelse.

Av

– Mye taler for en annen behandling av saken med IS-moren og hennes to barn som ble hentet hjem til Norge, skriver Johannes Thue.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Eventyret om høna som mistet en fjær er synonymet for bagateller som får store konsekvenser. I dette tilfelle er fjæren, eller kanskje selve høna, en niqab-kledd mor med to barn i en leir i Syria som førte til regjeringskrise i «verdens rikeste land». Det ene barnet var alvorlig sykt, men fikk senere diagnosen «antatt sykt». Etter hvert ble det enighet om at uskyldige barn som er norske statsborgere burde hentes hjem, men at mødre som hadde tilsluttet seg en terrororganisasjon skulle nektes adgang.

Men dette møtte så en lett forståelig motvilje hos en mor mot å sende barna fra seg. Så seiret de menneskelige hensyn. Med henvisning til det antatt syke barnet fikk hun likevel komme hjem og Fremskrittspartiet fremskrittet ut av regjeringen. Sannsynligheten er stor for at dette egentlig var et påskudd eller den berømte dråpen som overfylte begeret.

Burde ikke denne saken blitt behandlet på en annen måte? Mye taler for det. De humanitære prinsipper som motiverer milliardoverføringer til internasjonalt hjelpearbeid og også til bekjempelse av islamistiske terrororganisasjoner, burde kunne åpne noen dører. Det er snakk om en håndfull kvinner og noen barn som sitter internert i fangeleirer under umenneskelige forhold. Det er klart at norske myndigheter ikke kan gå inn og hente disse uten videre, men det som burde kunne gå an var at vi forlanger norske statsborgere utlevert.

Her har vi, i motsetning til andre land, fått på plass et lovverk som kan anvendes til et rettslig oppgjør med de hjemvendte mødrene. Det er grunn til å tro at dette langt på vei er Fremskrittspartiets fortjeneste, i likhet med at de har bidratt til at vi ikke har havnet i samme situasjon som Sverige, der skyting og eksplosjoner er blitt daglige utslag av «svenske tilstander». Hvis vi sammenligner Fremskrittspartiet med Sverigedemokraterna, er den store forskjellen at Frp ikke er frosset ut, slik SD har blitt.

Men nå ser selvfølgelig Frp at SD er blitt Sveriges største parti, mens de har rast nedover på meningsmålingene. Da er det lett å tenke at det ligger et potensial i innvandrings-skepsisen som de langt på vei har kompromisset bort og som nå kan fyres opp under. Vi kan derfor igjen vente oss en skjerpet innvandringsdebatt. Det er vanskelig å forstå at regjeringen vil ta belastning med ikke å ta en beslutning og rydde opp en gang for alle.

Hva vil skje når barna blir tenåringer? Noe må gjøres før eller senere. Det vil bli litt rabalder mens det pågår, men hvis alle mødrene med barn blir tatt hjem, barna gitt omsorg og mødrene overlatt til rettsvesenet og dømt etter lover Frp har vært med å få på plass, vil de ikke kunne få ut en SD-effekt. Det som nå burde skje, er at regjeringen inngår et kompromiss med opposisjonen om en ordning for å få alle norske mødre og barn utlevert.

Myndighetene som kontrollerer leirene vil gjerne bli kvitt fangene og da burde det gå an å be om at de samler dem på et sted hvor det går an å hente dem ut. Det burde også bli billigere enn å hente en og en. Hva som så skal gjøres med dem som virkelig var IS-krigere er en mer alvorlig sak. At de må stilles til ansvar for sine handlinger bør være en internasjonal forpliktelse.

Så lenge dette ikke skjer, representerer de en spredningsfare som er så stor at vår sikkerhet vil bli bedre ivaretatt om også norske IS-krigere hadde blitt tatt hjem og dømt til lovens strengeste straff og til soning uten mulighet til permisjon eller påvirkning av utenforstående eller andre fanger. En spesialavdeling som gjerne kunne ta med Anders Behring Breivik kunne her være på sin plass. Uansett hvor streng straff de ble pålagt, ville de få en «strafferabatt» i forhold til de lover de bekjenner seg til, der mindre forseelser blir belønnet med halshugging.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken