Syriske Abdulfattah: – Å komme til Norge er å få livet på nytt

Hjemme: Abdulfattah Al-Mozzen (29) har skaffet seg balkongflagg til leiligheten på Lundheim. Etter å ha fått trygghet i Norge, ser han for seg en fremtid igjen. Foto: Geir A. Carlsson

Hjemme: Abdulfattah Al-Mozzen (29) har skaffet seg balkongflagg til leiligheten på Lundheim. Etter å ha fått trygghet i Norge, ser han for seg en fremtid igjen. Foto: Geir A. Carlsson

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Hjemme i Syria hadde Abdulfattah Al-Mozzen (29) akseptert at han kom til å dø. Nå ser barnelegen plutselig en fremtid – og kan ikke fort nok få seg jobb.

DEL

Al-Mozzen forstår at folk er skeptiske til syriske flyktninger, men tror det skyldes lite kunnskap om forholdene i Syria utenom skrekkbilder fra krigsherjingene de seneste årene.

Han har akkurat lest mandagens FB. Nesten halvparten av de spurte i en meningsmåling mener det er for mye å ta imot de 68 syriske flyktningene som det er vedtatt skal få komme til Fredrikstad i løpet av 2015 og 2016.

– Først var jeg litt overrasket over at så mange sier nei, når det er så få i en så stor by. Men samtidig forstår jeg at folk er skeptiske.

Han tror folk har en oppfatning av at alle flyktninger er like, ressurssvake, og at det tar veldig mange år å hjelpe.

Viktig for integrering

– Når flyktninger kommer fra land uten et system er det vanlig at de ikke har noen utdanning. I Syria går alle på skole, og man må ha gode karakterer for å komme inn på universitetene. Folk har utdanning, sier han, selv om det var en del arbeidsledighet.

Selv havnet han i konflikt da han sa imot opprørere som forfektet en svært streng tolkning av islam og blant annet krevde at sykepleierne på sykehuset skulle arbeide tildekket. Av hans ni søsken er seks leger, deriblant tre søstre, forteller han.

– Kvinnene jobber. Man lærer godt engelsk. Og regjeringen har satset mye på IKT, så mange har god kompetanse på det. De har pc-er hjemme.

Slike ting betyr mye for integreringen, mener han.

Abdulfattah tror også noen er redde for ekstremisme hos flyktningene, og minner om bakgrunnen for dagens kamper i Syria:

– Folk krevde demokrati, sier han og holder frem opprøret mot president Bashar al-Assads regime.

Folket kjempet for demokrati, men ekstremister overtok i stedet og man får det motsatte, påpeker han. IS hadde dessuten sin opprinnelse i Irak.

Travle dager

Etter halvannet år i Norge gjennomfører 29-åringen uten problemer intervjuet på norsk. Han tar imot i leiligheten på Lundheim. Tiden har gått med til praksisplass på sykehuset og norskkurs, samtidig som han har ansvar for sin 12-årige niese som også er kommet til Norge.

Dessuten er det mye papirarbeid med å dokumentere legegodkjenningen fra Syria.

– Naboene sier de ikke ser meg og spør hvor jeg er, og at jeg må komme og snakke med dem. Jeg sier jeg ikke har tid fordi jeg er på praksis og kurs. Men vi blir kjent og prater fra verandaene, ler han.

Han har flest norske venner, som han har blitt kjent med på alt fra bussholdeplassen til debattmøter i Litteraturhuset.

Les FBs intervju med Abdulfattah fra januar i fjor - om flukten fra hjemlandet og oppholdet på asylmottak.

Søker jobb nå

Han kan ikke fort nok få tatt tilleggsutdanning og praksis sånn at han kan få autorisasjon i Norge, forklarer 29-åringen, som er i gang med å søke jobb i helsevesenet.

– Arbeidsmarkedet er vanskelig, sier han – likevel smilende. En syrisk venn har vært her i ni måneder og jobber på bakeri. En annen planlegger å starte egen bedrift, men med bare fire måneders bosetting er ikke språket godt nok ennå.

Fikk en fremtid

Abdulfattahs familie kommer fra IS-hovedstaden Raqqa. Hans foreldre er der fortsatt, uten at han har mulighet for å nå dem. Den eneste kommunikasjonen med familien er via en slektning som noen ganger i året får nettilgang gjennom jobb ved grensen til Tyrkia.

Han blir stille når han skal beskrive hva det har betydd i hans liv å få komme til Norge:

– Det betyr først at jeg har det trygt. Jeg starter på nytt, selv om det er et vanskelig. Jeg tror jeg klarer meg godt. Å komme til Norge betyr å få livet på nytt. I Syria hadde jeg akseptert at jeg kom til å dø. Nå har jeg fått livet, det fins en fremtid, sier han ettertenksomt.

Han sier hans gamle kontor er ødelagt i én av de to bombingene av sykehuset etter at han dro. I likhet med andre han kjenner, ønsket han ikke å dra.

Flykter for barna

– Folk kommer ikke hit for økonomi og penger. Det er fordi det er farlig for barn og voksne å være der sier han.

Abdulfattah forteller om venner og kjente som av frykt for at barna blir tatt av IS og solgt, eller satt i skoler og hjernevaskes inn i deres organisasjon, til sist har valgt å reise. Nå banker de på Europas dører.

– I Syria har vi ikke noe sosialkontor. Folk har gjerne to og tre jobber for å forsørge sin familie. Vi er vant til å jobbe, sier han om fremtidsutsiktene i et nytt land.

Artikkeltags