Det frivillige Fredrikstad vil samarbeide nært med kommunen og politiet i å forhindre rekruttering til ekstreme miljøer. 25 stilte opp på Fredrikstad kommunes dialogmøte i rådhuset mandag. Rådmannens representant Anne Kari Sønsterød var tydelig fornøyd med oppmøtet og den konstruktive samtalen.
Les også: TV2: Sju av drøyt 60 norske syriafarere bodde i Lislebyveien
– Fritid ukjent begrep
Svein Femtehjell i Fredrikstad Idrettsråd trakk frem svømmeopplæringen ved Trara skole som en svært vellykket satsing. En av grunnene til at oppslutningen var høy fra innvandrere var at svømming ses som en nyttig aktivitet.
– Det er ikke alle som deler vår norske oppfatning om at det er nyttig for barn å delta i fritidsaktiviteter. Jeg har hørt foreldre si at det er unyttig å sparke fotball. Men svømmeopplæringen kan alle samles om, sa Femtehjell.
Tariq Alsagoff, som er talsmann for moskeen i Gunnar Nilsens gate, minnet om at flere innvandrere kommer fra kulturer hvor fritid er ukjent. Foreldre er derfor ikke opptatt av at barna skal delta i aktiviteter på fritiden.
– Vi må jobbe med holdningsendringer hos foreldregenerasjonen. De må lære seg norsk og arbeide for å forstå den norske kulturen, sa Alsagoff som minnet om at barn av innvandrere vokser opp med to liv, ett hjemme og ett ute. Hvis de opplever å komme til kort, kan de lettere rekrutteres til ekstreme miljøer.
Les også: – Kjenner ikke til radikalisering i moskeen
– Vårt felles ansvar
I høst rettet statsminister Erna Solberg en henstilling til flere bykommuner, og deriblant Fredrikstad, til å starte en dialog for å forebygge rekruttering til radikaliserte miljøer. Fredrikstad har fulgt opp med å møte representanter for moskeene i byen, holdt en felles konferanse med Sarpsborg og hatt dialogmøter med en rekke skoler, Nav og nå også frivillige organisasjoner.
Spesialkonsulent Vidar Magnussen minnet om at Fredrikstad kommune har et ansvar for alle innbyggere. Han kunne opplyse at fremmedkrigerne er av begge kjønn, og de er både etnisk norske og ikke-norske.
– Det er ulike grunner til at de reiser. Noen søker etter spenning, andre mener å ha ideologiske, politiske eller religiøse grunner. Vi vet også at noen vil engasjere seg fordi de ser at mennesker i andre deler av verden lider. Vi har alle et ansvar for å forebygge rekruttering til ekstreme miljøer, sa Magnussen som fikk flere forslag fra organisasjonene.
Inger Marie Solgård ved Frivillighetssentralen i Sentrum lanserte en fadderordning. Hun opplever at unge innvandrere, særlig i begynnelsen av 20-årene, gjerne vil bli bedre kjent med nordmenn. De vil vite hvordan nordmenn tenker, knytte vennskap, og gå på kino eller fotballkamp sammen. Hun ønsker å knytte til seg norsk ungdom som kan delta i fadderordningen.
– En god idé, mente Svein Femtehjell i idrettsrådet som pekte på behovet for å bygge vennskap på tvers av kulturer.
Integrere på biblioteket
Biblioteksjef Ib Aarmo trakk frem biblioteket som en viktig arena for integrering.
– Å bruke biblioteket er ufarlig i alle kulturer. Alle kan gå på biblioteket, sa Aarmo som kunne fortelle om en høy oppslutning om språkgrupper hvor deltagerne kan komme og praktisere norsk, gå på tur og lese avisen på norsk.
Kiwanis ønsker seg medlemmer med innvandrerbakgrunn og ville gjerne gjøre sin frivillige innsats bedre kjent. Tariq Alsagoff fulgte opp.
– Det er sikkert mange som ønsker å delta i ulike organisasjoner, men som ikke tør. En idé er å få noen med innflytelse til å komme og se med egne øyne. Da kan det bli lettere å få med flere, mente han.
Les også om intergreringsmøtet Lisleby arbeiderpartilag arrangerte på Lisleby