Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kjersti Wøyen Funderud fra Senterpartiet har reist en viktig politisk debatt om kommunenes inntekter. Hun peker på en systemsvikt som rammer økonomien til kommunene i Østfold spesielt hard. Argumentene hennes er godt faglig begrunnet. Misforholdet som hun peker på, er trolig en viktig del av forklaringene på Østfolds varige problemer. Det må løses, ikke avfeies slik Truls Velgaard og Ingjerd Schou fra Høyres gjør.
- Svaret fra Wøyen Funderud: Har østfoldkommunene råd til å ta vare på folk, Høyre?
Folkehelseforskningen har vist at barn og unge fra familier med lav utdanning og inntekt, er overrepresentert blant dem som faller fra i videregående skole og arbeidslivet. Kommunene i Østfold har en høy andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, et høyt frafall i videregående skole, og en lav sysselsettingsgrad.
Samtidig viser forskningen at tidlig innsats, gjennom forsterkende tiltak i barnehage og skole, kan bryte denne negative trenden. Tidlig innsats krever ressurser. Skal kravet om tidlig innsats bli mer en fine ord, må det fanges opp i inntektssystemet til kommunene.
Inntektssystemet skal nå revideres av det Stortinget som blir valgt høsten 2021. For innbyggerne i Østfold er det viktig å vite hvilke prinsipper stortingskandidatene vil legge til grunn for denne revisjonen. Det bør bli et viktig tema i valgkampen. Vi trenger stortingsrepresentanter fra Østfold som vil kjempe for interessene til kommunene og innbyggerne i Østfold. Saken gjelder hvordan ressursene skal fordeles mellom kommunene.
Truls Velgaard og Ingjerd Schou skriver i et motinnlegg til Funderud: «Sps forsøk på å skildre et Østfold i krise bærer preg av et ganske omtrentlig forhold til fakta. Høyre i regjering har sørget for at østfoldkommunene har gode økonomiske rammer slik at de kan tilby innbyggerne tjenestene de trenger.»
De argumenterer for at inntektssystem fungerer godt, og gir kommunene i Østfold en rimelig, rettferdig og tilstrekkelig del av bevilgningene til kommunesektoren. Påstanden om at Funderud har et omtrentlig forhold til fakta, mangler saklig grunnlag i det hun har skrevet. Det er grunn til å se nærmere på det systemet som Østfold Høyre forsvarer så sterkt.
Vi må rette oppmerksomheten mot hele inntektssystemet, både og skatt og rammetilskudd, ikke bare skatteinntektene. Oppmerksomheten må rettes mot befolkningens faktiske behov for kommunale tjenester, og hvordan ressursene må fordeles mellom kommune, for at vi skal ha et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.
Behovet for ressurser per innbygger varierer fra kommune til kommune, i stor grad ut fra forhold som alderssammensetning og sosiale forhold i befolkningen. Denne variasjonen skal først og fremst bli fanget opp av utgiftsutjevningen i rammetilskuddet. Det som ikke blir fanget opp her, skal fanges opp av regionalpolitiske tilskudd i rammetilskuddet.
Det er en logisk brist i utgiftsutjevningen. Staten beregner kommunenes behov for ressurser ut fra hva regnskapene viser at kommunene tidligere har brukt av ressurser. Kommuner som har hatt begrensede ressurser i forhold til befolkningens behov, har bare kunnet bruke begrensede ressurser. Ut fra denne irrasjonelle logikken, har disse kommunene bare behov for begrensede ressurser. Det rammer kommunene i Østfold hardt, fordi de har lave skatteinntekter og et stort behov for ressurser til tidlig innsats. Likevel forsvarer Østfold Høyre dette systemet.
Tilskudd til skole og barnehage viderefører sosiale ulikheter
I de tre viktigste tjenesteområdene for tidlige innsats, barnehage, skole og kommunehelse, har inntektssystemet ingen sosiale kriterier som fanger opp behovet for ressurser til tidlig innsats. Tvert imot. I beregningen av behovet for ressurser til barnehagene, sørger systemet for det stikk motsatte, det tar fra de fattige og gir til de rike. For Østfold Høyre ser dette ut til å være uproblematisk:
■ Systemet overfører ressurser fra andre kommuner til kommuner med en høy andel innbyggere med høyere utdanning. Det går ut over kommuner med en lav andel innbyggere med høyere utdanning, og rammer alle kommunene i Østfold.
■ Systemet reduserer tilskuddet for ettåringer, ut fra hvor mange av ettåringene i kommunen som mottar kontantstøtte. Familier med lav inntekt er overrepresentert blant mottagerne av kontantstøtte. Mer enn halvparten mottar støtten bare frem til barnet kan begynne i barnehage som ettåring, og gir derfor ingen reduksjon i behovet for ressurser til barnehage. Men staten tar ikke hensyn til det når den beregner reduksjonen. Det rammer mange kommuner i Østfold, med en stor andel barnefamilier med lav inntekt.
■ Kommunene skal gi barn fra familier med lav inntekt gratis barnehage. Det er bra. Men inntektssystemet kompenserer ikke for at det gir varierende merutgifter til kommunene. Det rammer mange kommuner i Østfold, med en stor andel barnefamilier med lav inntekt.
Da Folkehelsemeldingen ble behandlet i Stortinget i juni 2019, skrev komitémedlemmene fra Ap, Sp og SV at det er bekymringsfullt at de sosiale forskjellene i Norge er økende, og at de faktisk øker mer enn i andre land. De minnet om at det er et stort uutnyttet potensial for utjevning av sosiale forskjeller gjennom tiltak i skolen, som må følges opp med ressurser. De pekte på at når inntektssystemet nå skal revideres, må gjennomgangen også omfatte de sosiale kriteriene.
I tillegg er det en rekke kritikkverdige forhold i det statiske grunnlaget og metodene som regjeringen Solberg la til grunn for å beregne utgiftsfordelingen i inntektssystemet. De har jeg redegjort nærmere for i tre artikler i tidsskriftet Kommunal Økonomi; i nr. 8/19, 4/20 og 7/20.
Funderud foreslår at det opprettes et eget regionalpolitisk tilskudd, som fanger opp det varierende behovet for ressurser til sosial utjevning og tidlig innsats. Det kan kompenserer for svakhetene i skatteutjevningen og utgiftsutjevningen, og er et godt forslag. Til nå har Østfold vært den tapende parten også når det gjelder regionalpolitiske tilskudd.
Før inntektssystemet ble revidert i 2016, utarbeidet regjeringen Solberg en oversikt over hvor stor andel per innbygger som hvert fylke fikk av de regionalpolitiske tilskuddene. Kommunene i Østfold fikk minst. Regjeringen Solberg har heller ikke her foreslått endringer som gir en vesentlig forbedring for kommunene i Østfold. Østfold Høyre synes det er greit.
Konklusjon. Inntektssystemet for kommunene bidrar til å reprodusere sosiale ulikheter og sosiale problemer i Østfold. Det er på høy tid at det blir forandret. Systemet trenger en sterkere sosial profil, som finansierer tidlig innsats i barnehage, skole og kommunehelse. Sp støtter en slik forandring, Østfold Høyre gjør det ikke. Jeg oppfordrer også stortingskandidatene fra de andre partiene i Østfold til å si ifra offentlig hvor de står i denne saken.
