Fredag 3. juni ble politikere, ansatte og innbyggere i Fredrikstad kommune forelagt rapporten En bærekraftig økonomi mot 2025.

Fredrikstad kommunes økonomiske situasjon er elendig.

Vi drifter ikke kommunen økonomisk forsvarlig – eller sagt med andre ord; forbruket vårt står ikke i stil til inntektene. Vi styrer mot konkurs og førstekandidatur til tv-programmet Luksusfellen. Når forbruket ikke samsvarer med inntektene må man kutte på utgiftsposter og eller øke inntektssiden. Så enkelt er det faktisk.

Dette forstår Utdanningsforbundet også. Så spørsmålet er egentlig ikke om vi må kutte, men heller hvor vi skal kutte og hvor vi kan øke inntektene.

En forutsetning for kloke valg er innsikt. I denne sammenhengen handler innsikt om oversikt over totalbildet av kommunens økonomi, og kunnskap om konsekvenser av kutt i budsjett. «Bærekraftsrapporten» gir politikerne et godt bilde av kommunens økonomi.

Det rapporten imidlertid ikke gir et godt bilde av, er konsekvensene av alle foreslåtte kutt. I vedlegg til «Bærekraftrapporten» følger oversikt over tiltaksbeskrivelser. Her er imidlertid bare et utvalg av de foreslåtte tiltakene beskrevet med konsekvenser, og disse konsekvensbeskrivelsene er dessuten svært tynne.

Som eksempel er det av 24 kuttforslag i seksjon Utdanning og Oppvekst kun beskrevet konsekvenser for 15 av tiltakene. Hvordan kan man gjøre kloke valg, hvis man ikke kjenner konsekvensene av valgene man foretar?

Er det klokt å kutte mer innenfor barnehage og skole i Fredrikstad kommune?

På side 20 i Bærekraftrapporten finner vi tabell 2 som vises under her. Vi har i denne sammenheng skravert tjenesteområde grunnskole for å synliggjøre for leseren hvor «billig» Fredrikstad kommune faktisk drifter dette området.

Av tabellen kan vi se at det kun er Drammen og Moss kommune som kommer bedre ut enn vår kommune gjør på grunnskoleområdet. I hovedsak kan dette forklares med forskjell i skolestruktur. Færre og større skoler gir stordriftsfordeler, som igjen er gunstig for økonomien.

Flere små skoler gir høyere utgifter per elev i grunnskolen. Dagens skolestruktur i Fredrikstad kommune gir ikke stordriftsfordelene som spesielt Drammen kommune oppnår. Sammenligner vi Fredrikstad kommune med Sarpsborg, Halden og Kristiansand kommuner ser vi imidlertid at vi drifter grunnskoleområdet betydelig bedre økonomisk.

Det samme ser vi hvis vi sammenligner oss med gjennomsnittet i ASSS minus Oslo (Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim, Tromsø) eller KOSTRA-gruppe 12 (kommuner med 75 000 til 300 000 innbyggere).

Fredrikstad kommune drifter altså grunnskolene veldig godt allerede, og egentlig enda bedre enn hva tabell 2 kan gi inntrykk av (vi har ikke stordriftsfordelen). Selv med ikke-lovpålagte tilbud som Ny-Vigra, styrking av skoler i levekårsutsatte områder, prosjekt svøm Fredrikstad eller skolehager, for å nevne noen, styrer vi grunnskolene i Fredrikstad kommune «ille billig».

Den samme gode økonomiske styringen er faktisk også tilfellet for barnehageområdet. Grunnen til at tallene ser «stygge» ut for barnehage er rett slett en utgiftsføring på 19,8 millioner kroner knyttet til dom i Høyesterett, samt 4 millioner overført til private barnehager som forskudd på grunn av koronapandemien.

Hvis vi trekker ifra disse snaut 24 millionene i ekstraordinære utbetalinger på barnehageområdet i 2021, skjønner vi at også barnehageområdet i Fredrikstad kommune driftes «ille billig».

Seksjon Utdanning og oppvekst i Fredrikstad kommune har gjort litt «egenforskning» på hva som er økonomisk smarte grep innen oppvekstområdet. De har kommet frem til at det mest økonomiske og bærekraftige man kan gjøre er å investere i tidlig innsats. Dette betyr egentlig bare å bruke godt med penger på ordinære tilbud i barnehager og skoler, for eksempel i form av god ansattdekning.

Dette reduserer behovet for dyrere tjenester på sikt, som vi for eksempel finner i de forsterkede opplæringsarenaene, hos PPT eller barnevernstjenesten. Utdannings- og oppvekstseksjonen illustrerer dette med «tiltakstrappa», som er limt inn under. Trappa har fire trinn, hvor det nederste grønne trinnet er det mest kostnadseffektive, mens det røde fjerde trinnet er det desidert dyreste nivået.

Hvis vi kutter på det grønne trinnet vil konsekvensen på sikt bli betydelig større behov på trinn 2, 3 og 4, som også er betydelig mer kostbare tjenester.

Oppvekstprofilen til Fredrikstad kommune viser blant annet at vi har en høy grad av barnefattigdom og mange barn med psykiske lidelser. Vi vet at andel barn i Fredrikstad med diagnoser innenfor autismespekteret øker, og utgiftene til barn med spesialpedagogiske vedtak har økt. Vi er altså allerede på trinn 3 og 4 i tiltakstrappa, men vi vil veldig gjerne ned på trinn 1.

I Kommunedelplan oppvekst 2020–2030 står det at barn og familier skal få hjelp og støtte når de trenger det. Kommunen skal tilby lavterskeltilbud, jobbe forebyggende og ha fokus på tidlig innsats. Hvordan skal vi kunne oppnå målene i Oppvekstplanen dersom vi fjerner tilbud som Åpen barnehage, Treffpunktet, Språkgruppa og fjerner styrking av barnehager og skoler i levekårsutsatte områder?

All forskning viser at det koster mindre å forebygge enn å reparere. Å bevilge penger til lavterskeltilbud og forebygging i barnehager og skoler er god samfunnsøkonomi, det er bærekraftig på sikt. Å kutte her vil være det stikk motsatte av bærekraftig.

Slik det kan se ut som nå vil våre folkevalgte foreslå og vedta tiltak i bærekraftsrapporten etter en behandlingstid på 14 dager! Det er ingen som har pålagt politikerne å gjøre vedtak så raskt. I tilfelle er det politikerne som selv pålegger seg dette. Men; fra en politikers perspektiv er det selvfølgelig taktisk smart å gjøre upopulære vedtak i god tid før neste valg. Da er det sannsynligvis «glemt» ved neste korsvei, da folket igjen skal gå til valgurnene.

Kjære politiker i Fredrikstad kommune!

Utdanningsforbundet ber deg innstendig om å sette ansvarlighet foran fokus på gjenvalg. Vær nå klok, husk at hastverk er lastverk, bruk god tid på å analysere bærekraftsrapporten. Søk informasjon og konsekvensutred tiltakene ordentlig før du gjør eventuelle vedtak. Vær ansvarlig og husk ambisjonene i Kommunedelplan oppvekst 2020–2030.

Barn og unge er fremtiden – den skapes nå!