Innen 2030 kan det landes mer torsk fra merder enn fra sjarker

– Mulighetene finnes i havbruk som vi kjenner det, men også i nye former for havbruk, skriver Ingjerd Schou som forteller at hun merket optimisme også hos fiskere i Utgårdskilen.

– Mulighetene finnes i havbruk som vi kjenner det, men også i nye former for havbruk, skriver Ingjerd Schou som forteller at hun merket optimisme også hos fiskere i Utgårdskilen. Foto:

Av

– Ved besøk til fiskere i Utgårdskilen var det mulig å treffe erfarne unge og godt voksne fiskere med tro på næringen, forteller Ingjerd Schou som mener uutnyttede muligheter kan bety 50 prosent mer fangst.

DEL

Leserbrev

I altfor lang tid har laks og lus og torsk og sjark fått dominere debatten om fremtiden til marine næringer. I Østfold kjenner vi næringen best og mest med utgangspunkt i Hvaler og Ullerøy /Sarpsborg! Der finner vi fortsatt fiskere, og særlig langs Hvaler-kysten. Sør på Vesterøy ligger Utgårdskilen som er Hvaler største fiskerihavn. Det er også den største fiskeri havna øst for Lindesnes.

Nå er det på tide å løfte blikket og se at denne næringen faktisk kan gi oss 60.000 nye jobber frem mot 2050. Lenge har vi sagt at det blir ikke mer fisk i havet. Men det gjør det. Det finnes uutnyttede muligheter som kan bety 50 prosent mer fangst.

Kan noe erstatte oljen? Kanskje ikke. Men, de marine næringer har et enormt potensial for større, lønnsom verdiskaping og flere arbeidsplasser. Mulighetene finnes i havbruk som vi kjenner det, men også i nye former for havbruk – nye arter og nye metoder. Innen 2030 kan det landes mer torsk fra merder enn fra sjarker.

Mulighetene finnes i nye arter; mesopelagisk og «lavere trofisk nivå» – kodeord for arter og ressurser som ikke er utnyttet i dag, men som gir store muligheter.

■ Mulighetene finnes i alge, tang og tare, både for å binde Co2 og å produsere mat, for og kjemiske produkter.

■ Mulighetene finnes i helt nye metoder som upwelling – det å sirkulere sjøvann for å få opp næringsstoffer, tunikatdyrking, sjøåkre og kunstige rev, som øker høstingsgrunnlaget.

■ Mulighetene finnes i å optimalisere en økosystembasert forvaltning som legger til rette for store høstingsgrunnlag, kort sagt forvaltning for å kunne høste mer.

■ Muligheten ligger i et teknologisk hamskifte som gir økt bearbeiding på land i Norge.

■ Muligheten ligger i nye former for fôrråstoff som kan øke mulighetene for havbruk.

Griper vi muligheten, kan det gi flere arbeidsplasser, lavere klimautslipp, større eksportinntekter og bedre velferdsgrunnlag.

Får å få det til, må vi forenkle forvaltningen, slik at det blir enklere å gjennomføre konsesjonssøknader blant annet for havbruk. Vi må satse på forskning og omstilling til nye fangstmetoder og produksjonsmetoder. Vi må sette av areal til for eksempel taredyrking.

Vi må endre fokus i forvaltning til å muliggjøre et skifte. Vi må ta i bruk kompetansen i norske leverandør- og verftsindustri for å skape nye fangstmetoder og prosesser. Klarer vi det, vil vi kunne skape 60.000 nye jobber, følge blant andre SINTEF.

Vi har muligheten – også i Østfold. Ved besøk til havna og fiskere i Utgårdskilen var det mulig å treffe erfarne unge og godt voksne fiskere med tro på næringen. Og nå må vi gripe den muligheten, for å skape mer og inkludere flere i arbeidslivet».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags