Det hender fra tid til annen at jeg leser ting som får meg til å undres. Noen ganger blir jeg stum. Ikke av beundring, men av undring. Nå har det skjedd igjen. Det handler om Dampskipsbrygga i Fredrikstad.

For nesten 30 år siden besøkte jeg Fredrikstad for første gang. Jeg jobbet som reisejournalist i landets største reiseredaksjon. Men det jeg så og opplevde i Fredrikstad var egentlig ikke mye å skrive hjem om. Selv om det strengt tatt både var og er jobben min å skrive hjem om det jeg ser og opplever.

Det fantes mange byer i Norge med et fint sentrum den gangen. Fredrikstad var dessverre ikke blant dem.

En fantastisk reise

I de kommende tiårenevar jeg, oftest tilfeldig, innom byen på korte besøk. Men det var først sommeren 2020 at jeg virkelig fikk øynene opp for Fredrikstad som et utmerket reisemål.

Byen hadde siden midten av 90-tallet gjennomgått en fabelaktig oppgradering. Med respekt for historien, fokus på nåtiden og fokus på fremtiden.

Fredrikstad hadde et gyllent triangel bestående av hjørnesteinene i Gamlebyen, Isegran og sentrum. En trekant som har akkurat det tilreisende søker. Og som samtidig har det som gir det gode liv for innbyggerne.

Markeringsbehovet

Mange byer i Norgeer misunnelig på Fredrikstad. Byen som nærmest gikk fra null til gull – fordi noen ønsket det, satset på det og turte å gjøre det til tross for kritikken.

En av de mest vellykkede oppgraderingene heter Dampskipsbrygga. Det har kostet. Men det er verdt hver eneste krone. Jeg kommer tilbake til hvorfor.

Les også

Reiselivsjournalist anbefaler å legge venninneturen til Fredrikstad: – Alle smarte venninner som skal på tur bør dra til Fredrikstad

Siden sommeren 2020 har jeg vært tilbake i Fredrikstadregionen mange ganger. Det har, av gode årsaker, blitt stadig oftere. Og slik kommer det til å fortsette. Jeg forsøker å forstå folket og hvorfor ting er som de er her i byen.

Det er ikke alltid like lett.

Spesielt ikke behovet for selvpisking og det som synes å være en åpenbar glede av å krangle om små ting som gjør at de som vil skape noe nytt mister motet, lysten og gnisten.

Fredrikstad har mer enn nok ytre «fiender», men velger allikevel å svi av en betydelig mengde krutt på indre stridigheter og omkamper.

Personlige behov for å markere revir fører sjelden noe godt med seg.

Den unike muligheten

Dampskipsbrygga er en unik mulighet. Det har åpnet byen mot elva og gitt et fabelaktig mulighetsrom. Her er det ryddet opp i gamle synder og investert 30 millioner kroner for nåtiden og fremtiden.

Jeg har sett brygga bli brukt til kommersielle aktiviteter og til uorganiserte fritidssysler. Fra offisielle tilstelninger til romantiske kveldsturer.

Jeg har opplevd begeistrede tilreisende som nyter synet av snekka opp elva, mens de hører barnelatter og fremmede språk rundt seg. Opplevelser og verdier som ikke lar seg måle i en forenklet, ikke-kvalitativ avisundersøkelse av om Dampskipsbrygga er en suksess eller fiasko. Det var trolig heller ikke meningen fra FB.

Bryggepromenaden med boliger, parker, torg, bruer, brygger, restauranter og aktive mennesker er noe av det som gir livet i Fredrikstad en høyere kvalitet hele året.

Ikke la dem bestemme.

Jeg vil ikke bli forundret dersom det finnes beboere inntil torg og brygger i Fredrikstad som drømmer om stillhet og færrest mulig aktiviteter på Dampskipskaia. Sannsynligvis klager de både på at det ikke skjer noe i byen samtidig som de ikke liker lyden når det skjer noe.

Det er mer enn nok av de stille dagene langs elva. Slipp heller til de som vil skape noe. De som vil gi byen liv og puls. De som skaper mangfold og gjør livet i Fredrikstad godt å leve.

Tissekonkurransen

Jeg synes det er prisverdig at Fredriksstad Blad åpner for en diskusjon om Dampskipsbrygga blir brukt til ulike arrangement i tilstrekkelig grad.

HØR ILLE. BRA-PODDEN OM BLANT ANNET VALG OG TOMME BYROM HER:

Men jeg lar meg forbause over at det blir en slags tissekonkurranse i hvem som har mest rett. Noen er begeistret og fornøyd med brygga. Andre er veldig misfornøyde.

Høyres Truls Velgaard, som har vært kritisk til Dampskipsbrygga i flere år, prøver å unngå å si «hva var det jeg sa». Han lykkes dessverre ikke i det.

Investeringer i fremtidens sentrum koster penger. Felles for alle (reiselivs-) suksesser i Norge er nettopp dette: at de har satset stort der andre satser smått.

Dampskipsbrygga er for fremtiden. De neste årene, tiårene og generasjonene. Slik det var å bygge ny stadion. Det kostet. Men noe ville skape noe stort. Og neste år er Fredrikstad FK tilbake der de hører hjemme – på øverste fotballhylle.

Skal man skape noe stort så må man ville satse stort. Derfor håper jeg at innbyggerne generelt og politikerne spesielt i Fredrikstadregionen bruker mer tid på mulighetene og mindre på begrensningene.

Og aller minst på «hva var det jeg sa».

Vekstmulighetene ligger i morgendagens bruk av Dampskipskaia, stadion – og forhåpentlig en kommende Arena Fredrikstad.

Jeg er blitt glad i folket og byen. Og er begeistret over det jeg ser. Jeg skal fortsatt holde et godt øye med Fredrikstadregionen og jeg gleder meg til å finne mer jeg kan skrive hjem om.

Men helst ikke om flere tissekonkurranser.

For dem er det ingen som vinner.