Farledprosjektet Innseiling Borg havn er viktig, både for sjøsikkerhet, næringsliv og miljø. Det bedrer fremkommeligheten for sjøtransporten – og reduserer spredningen av forurensede bunnmasser som daglig virvles opp av propellene på fartøyene.

Cathrine Linnes kommer i sine leserbrev i Fredriksstad Blad med mange påstander om prosjektet. Kystverket ser det som nødvendig å vise til utredet faktagrunnlag for å sikre at debatten kan skje ut fra riktige premisser.

«Når trekker statsministeren og miljøvernministeren tilbake mudringstillatelsen til Borg Havn?», spør Linnes, før hun opplyser at «Borg Havn IKS og Kystverket har fått tillatelse til å utføre store mudring- og sprengningsarbeider i forbindelse med Glommas utløp og farleden til og fra Fredrikstad.»

Selv om det er en detalj, så snubles det i faktaopplysningene allerede her. Det er Kystverket som har fått tillatelsen, og det er Kystverket som er tiltakshaver. Borg Havn IKS er i denne sammenhengen en av mange interessenter – men en viktig sådan – som ønsker en tryggere og mer effektiv farled til og fra sine anlegg.

Bakgrunnen for at regjeringen og Stortinget har funnet prosjektet viktig nok til å prioritere det inn i Nasjonal transportplan 2022–2033 (NTP) er ikke nevnt i leserinnleggene.

Borg havn er sentral for næringsaktiviteten og flere tusen menneskers arbeidsplasser. Hvert år renner om lag 15 000 lastebillass med sedimenter fra Glomma ut i havneområdet og innseilingen til havna – mer enn 40 lastebillass hver dag. Sedimentene legger seg på sjøbunnen og gjør havna og farleia stadig grunnere og mer utfordrende å manøvrere i. Noen steder er det nå to til tre meter grunnere enn på midten av 1990-tallet.

Fordi avstanden til sjøbunnen er redusert virvler propellene opp partikler – både rene og forurensede – og sprer dem på nytt i vannet hver gang en båt passerer. Det er altså dårlig nytt, både for de som bruker havna og for miljøet. Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseilingen, for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både menneskeliv og miljø.

Dette påvirker regulariteten og forutsigbarheten for næringslivet som er avhengig av sjøtransporten til og fra havna. Det påvirker også transporteffektiviteten og dermed kostnadsbildet.

Her følger noen påstander fra leserinnleggene som vi ser behov for å kommentere:

«Videre har de fått godkjennelse til å dumpe mudderet ved Møkkalasset og Svaleskjær i Hvaler kommune.»

Svar: Prosjektet har kun fått godkjenning å deponere de reneste sedimentene i sjødeponier. Forurensede sedimenter i klasse 4 og 5 skal vi deponere på land. Det er satt svært strenge vilkår til deponeringen, både i sjø og på land, for å sikre at det ikke gir en negativ påvirkning på naturmiljøet. Mer enn 25 ulike deponilokasjoner i sjø er utredet for å finne frem til de best egnede stedene for naturmiljøet. Både strøm og bunnforhold inngår i vurderingene som er gjort.

«Mengdene det er snakk om, for å sette det i perspektiv, er 16 fotballbaner lagt ved siden av hverandre i 30 meters høyde.»

Svar: 16 fotballbaner i 30 meters høyde er mer enn 3,4 millioner kubikkmeter. Tillatelsen gir lov til å deponere inntil 2,55 millioner kubikkmeter masse i sjø. Tiltaket som er vedtatt i NTP er vesentlig mindre og omfatter nå om lag 0,5 millioner kubikkmeter masse i sjødeponi. I tillegg skal litt over 0,2 millioner kubikkmeter håndteres på land ved godkjent mottak.

«Dette vil bli en miljøkatastrofe som er uopprettelig for fremtiden.»

Svar: Miljøkonsekvensutredning og analyser av prosjektet tilsier ikke dette. Utredningen legger til grunn at tiltaket skjer i et område med sårbare naturressurser. Det er utført et betydelig antall miljø- og geologiundersøkelser for å kartlegge situasjonen, for å sikre at tiltaket blir gjort med metoder som på best mulig måte ivaretar omliggende områder og naturressurser.

«Starten er førstkommende september 2022, og det er allerede bevilget mange hundre millioner kroner fra Miljødepartementet til prosjektet som vil pågå i flere år.»

Svar: I høst skal vi etter planen gjennomføre en mindre prøvemudring, i 2–4 uker. Dette gjør vi for å kvalitetssikre modeller, optimalisere overvåkingsprogram og sikre at valgte metoder minimerer tiltakets miljøpåvirkning. Prøvemudringen er finansiert over statsbudsjettet for 2022. Hovedprosjektet er anslått å pågå over 16 måneder over to sesonger, med pause i sommermånedene av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Planen er å starte det NTP-vedtatte hovedprosjektet høsten 2023, forutsatt at tiltaket får bevilgning på om lag 300 millioner kroner over statsbudsjettet.

«Man snakker om en ren og rik Oslofjord og at kysttorsken er borte, man får verken mer kysttorsk eller en renere Oslofjord ved å dumpe mudder i havet.»

Svar: Kystverket har et ansvar for å ivareta naturmiljøet i våre prosjekter. Prosjektet har nøye utredet hvilken påvirkning tiltaket har på torsken. Mange faktorer spiller selvsagt inn, men kort oppsummert forventes ikke prosjektet å påvirke gyteområdene for torsk. Et omfattende miljøovervåkingsprogram inngår i prosjektet. Det skal blant annet måle mengden partikler som spres i vannet og passe på at grenseverdiene ikke blir overskredet. Målet vårt er hele veien å ivareta miljøet og omgivelsene på best mulig måte.

«Borregaard har bekreftet at de har sluppet ut 130 tonn med kvikksølv i perioden 1950 til 1980 hvor man må påregne at det er minst 90 tonn kvikksølv i muddermassene som skal graves ut i Glommas utløp.»

Svar: Spredning av kvikksølv som følge av mudring og deponering er relativt liten i forhold til dagens bidrag fra andre kilder. For eksempel er tilførselen av kvikksølv fra Glomma i årene 2014–2016 beregnet til 16,1 kilo per år i gjennomsnitt. I prosjektets miljøgiftsbudsjett er det estimert at prosjektet sett under ett vil kunne spre 3,1 kilo kvikksølv.

«Å sile ut giftmassene er vel kun teori som ikke er holdbar. I tillegg til kvikksølv er det store menger kobber og andre giftstoffer som er sluppet ut fra næringskjeden langs Glomma.»

Svar: Prosjektet har tatt opp over 600 miljøprøver i sedimentene som skal mudres. Det gir et godt bilde av hvor forurensningen befinner seg. Vi tar opp de mest forurensede massene på land og deponerer disse i tråd med tillatelser ved et godkjent mottak.

«Med andre ord man skal grave opp og virvle opp disse giftstoffene som igjen vil skape nye skader for så og dumpes i Hvaler-skjærgården.»

Svar: Målet er at mudringen skal gi så liten spredning som mulig. Per nå virvles allerede disse massene opp på grunn av skipstrafikken, noe som ikke vil bli et problem etter at tiltaket er gjennomført.

«Et minimumskrav burde være at alle muddermasser deponeres på land og ikke tømmes i havet.»

Svar: Å deponere masser på land fører også med seg store utfordringer, for eksempel knyttet til arealbruk, klimagassutslipp samt risiko for avrenning til grunnvannet eller andre sårbare naturverdier. Det er derfor fortsatt stor faglig støtte for at sjødeponier i mange tilfeller er den beste løsningen, både for samfunnsøkonomien og naturmiljøet – forutsatt at dette gjøres på en ansvarlig og kontrollert måte.

«Det er ikke satt av fem øre til opprydding av miljøkatastrofen som vil komme.»

Svar: Vi forventer ikke varige skader på naturmiljøet som følge av tiltaket. Kystverket skal i tråd med tillatelsen fra Miljødirektoratet etterovervåke miljøforholdene 3, 6 og 10 år etter at tiltaket er ferdigstilt for å i tide oppdage eventuelle endringer av naturmiljøet.

«Muddermassene vil følge vind og havstrømmer og etter hvert sige ut i nasjonalparken på norsk og svensk side. Det er vel kjent innen forskning at 30 til 40 prosent av muddermasser som er dumpet i havet forskyver seg.»

Svar: Miljøkonsekvensvurderinger og miljørisikoanalyser konkluderer med at det ikke vil oppstå varige skader på naturmiljøet. Det er gjort omfattende utredninger som inkluderer avanserte strømningsmodeller. Analysene viser at deponerte masser ikke vil flytte på seg. Tillatelsen setter krav om å dekke sjødeponiene med de reneste massene vi finner ved mudring. Miljøtilstanden på bunnforholdene i sjødeponiene vil faktisk bli bedre enn nå.

Det er bra med engasjement rundt våre prosjekt. Det bidrar til at vi må strekke oss ekstra langt for å gjøre prosjektene best mulig. Ingen av Kystverkets ordinære farledprosjekt har blitt grundigere utredet enn dette og på prosjektets nettside ligger en rekke rapporter som interesserte kan lese for å sette seg inn i prosjektet og utredningsgrunnlaget.

Kystverket sørger for sikker og effektiv sjøferdsel langs kysten og inn til havner, og har ansvar for den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning. Vi tar ansvar for sjøveien!