Gå til sidens hovedinnhold

Ikke alltid ille koselig i Fredrikstad – her er flere oppgaver for «brukerombud» på Lisleby

Et offentlig kontor med tjenester omtrent som Brukerombudet er ett av mange forslag Åse Mostad fremmer for redusere sosiale forskjeller.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jon Jacobsen beskrev i sin kommentar hvordan politikerne ikke greide å ta tak i utfordringene som forskjellene i byens bomiljø representerer. I stedet snakker de om hvor det er trivelig å bo, og ber om nye utredninger.

Jeg bor på Lisleby. Her har kommunen enn del kontorer, men jeg savner et offentlig kontor med en funksjon som «Brukerombudet». Flere har bedt om hjelp til å formulere sine klager til NAV og andre steder på greit norsk. For en som ikke kjenner reglene i NAV og ikke er fortrolig med måten NAVs digitale løsninger fungerer på, er det ikke enkelt å få sin rett.

På et slikt kontor burde det også være mulig å kunne spørre «Hvor skal jeg henvende meg når jeg har det eller det problemet?» Det kan gjelde familiekonflikter, rusproblemer eller økonomiske problemer, hva som helst.

En tredje funksjon et slik kontor burde ha, er å kunne ordne opp i utleieforhold. Kontoret kunne gi veiledning i hvordan man inngår en god kontrakt med huseier, og hvordan man kan ordne opp dersom det blir konflikt.

Jeg hadde nylig kontakt med en leietager med utenlandsk opprinnelse. Vedkommende leide en leilighet her på Lisleby, og han hadde gått med på å betale depositum til huseiers private konto. Etter at leieforholdet ble sagt opp, krevde huseier hele depositumet, med begrunnelse at det var muggsopp på badet og barnerommet. Han skulle male over dette. Leietager nektet med den begrunnelse at muggsoppen kom av ventilasjonsforholdene. Dessuten ville det være et svik mot neste leietager, kanskje hadde leietageren før ham måttet male over badet og slik kamuflert muggsoppen.

Jeg ble med leietager til huseier og viste til at det er helt ulovlig å opprette depositum på egen privat konto. Om det er gjort, har huseier plikt til å tilbakebetale hele depositumet, også om leietager har skadet leiligheten. Huseier nektet fortsatt, og jeg sa at dersom depositum ikke var tilbakebetalt kommende mandag, ville saken bli politianmeldt.

Da mandagen kom, ble mesteparten tilbakebetalt, men 8000 kroner manglet. Saken ble politianmeldt, men henlagt, beløpet var vel for lite. Men leietager fortalte meg at flere av hans venner hadde opplevd noe lignende. Og for flere av dem som bor til leie, er et beløp på 8000 ganske mye penger. Uten min inngripen i saken er jeg redd for at tapet av penger hadde blitt større.

Noen leietagere har mistet mer penger enn det, og ikke alle er kjent med hvordan en slik sak skal kunne takles. Huseiere får trekke fra renter på skatteseddelen. De som bor til leie, får ikke det, og de kan til og med oppleve å bli utnyttet av hushaier. Det kjennes urettferdig!

Det er viktig med variert bosetting, at ikke alle innvandrere konsentreres i visse bydeler. Blant annet er det viktig for å kunne besette styrer i sameier og frivillig arbeid. Visse innvandrere med lang botid i Norge, er så gode i norsk og kjenner norsk samfunnsliv så godt at de kan gå inn i alle posisjoner, men mange sliter med norsken og har problemer med å fungere i forskjellige sammenhenger. Innvandringen bør derfor ikke bli for stor i enkelte områder.

Integrering tar tid, også om innvandrere vil integreres. Ikke alle vil det heller. Utleiemarkedet og boligpriser bestemmer ofte hvor folk skal bo. Kan det være en tanke at kommunen kjøper noen boliger i «hvite» strøk og reserverer dem for folk med utenlandsk bakgrunn til en pris som om boligen hadde vært i det billigste strøket? Om flere ville kjøpe boligen, kunne man trekke lodd. Og kan kommunen bygge flere utleieboliger i områder der de velsituerte bor?

Egentlig savner jeg også et bibliotek her på Lisleby. Det pleier å være et sted der folk av alle slags opprinnelser liker å «henge».

Kommentarer til denne saken