Gå til sidens hovedinnhold

Ikke aktuelt å satse på en 140 år gammel jernbanestasjon

«I Norges 5. mest folkerike region finner fagfolkene ut at vi enten ikke har presserende nok behov, eller at løsningene de selv har utredet, blir for dyre. Vi vil se regnestykkene.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen rullerer nå Nasjonal Transportplan (NTP). Hvordan skal transportsystemene bedre mobiliteten for publikum, og sikre god flyt av varer?

Fagetatene har gitt sine innspill, og ingen av behovene i vår region er prioritert. Ikke flyplass, ikke farled, ikke Intercity. Kommunene i Nedre Glomma har fått beskjed om å starte opp atter en gang med å forberede ny og redusert bypakke. For Fredrikstad sin del blir dette 4. gangen!

I Norges 5. mest folkerike region finner fagfolkene ut at vi enten ikke har presserende nok behov, eller at løsningene de selv har utredet, blir for dyre. Flere enn jeg undres over om det virkelig er dyrere å passere noen meter kvikklere enn å krysse en fjord eller lage tunnel gjennom fjell eller under en fjord?

Derfor vil vi se regnestykkene.

Forrige uke skrev konserndirektør for utbygging i Bane NOR, Stine Ilebrekke Undrum, en kronikk:

«Vi bygger for fremtiden og våre anlegg har en levetid på hundre år. Det er ikke så mange av oss som har en sånn horisont!»

Det hun ikke nevner i artikkelen er at Bane NOR ikke planlegger å bygge gjennom Fredrikstad de neste 25 årene. De skaper i tillegg usikkerhet om at jernbanestasjonen på Grønli blir en realitet. Vi snakker om nærmere 50 år planlegging og over 40 år med båndlegging av området slik at ingen får bygd, eller solgt sine eiendommer slik andre innbyggere har mulighet til.

Det er derfor fint om Bane NOR og Samferdselsdepartementet lytter til Fredrikstad sin «horisont».

Dagens stasjon var i fjor 140 år gammel. Da den ble bygd var Fredrikstad by en festningsby og lå på andre siden av elven. Bane NOR har fått bygd leiligheter på det som var parkeringsplasser, og stasjonen er nå bygd inne uten muligheter for å bli et trafikalt knutepunkt.

Med Grønli som trafikalt knutepunkt vil vi knytte sammen tre hovedveier med et kollektivknutepunkt som ligger nær store transformasjonsområder (FMV, Trosvikstranda, Grønli med Dammyr).

De tre hovedveiene; RV110 fra nord, RV110 mot øst og FV109. I dag fremstår området som et 500 meter langt kryss/rundkjøring. Det som er bra med Grønli, er at der går jernbanen allerede. Hvilke andre byer har alle sine innganger så kompakt?

Østfold fylkeskommune la i 2018 om kollektivsystemet og etablerte et system basert på pendelruter. Rute 1 går fra sted A innom sentrum til sted B, Rute 2 fra C via sentrum til D osv. Når noen skal fra A til D er tenkningen at de enkelt skal kunne skifte buss på sted som er kompakt og oversiktlig. Da vil flere finne tilbudet attraktivt og bruke det.

Les også

Politikerne har kampglød etter 30 år: Gir ikke opp Grønli

Rundt Torvbyen er det i dag fem ulike stoppesteder for buss. Fredrikstad Næringsforening har gjort en kartlegging for å få samlet disse til ett midlertidig kollektivpunkt for buss, men det var ikke plass. Verken ordfører eller jeg forstår hvordan vi skal gjøre skiftene i dette pendelsystemet. Som om ikke fem stoppesteder for buss er nok, ligger dagens togstasjon i andre enden av byen, 1,3 kilometer unna. Dermed blir det bil på meg, og jeg er i godt selskap!

Fordi vi må få knyttet sammen veiene og bedre det lokale kollektivtilbudet, er etablering av Grønli like viktig som frekvens i vårt tilfelle. Skal vi få flere til å bruke jernbanen må buss og tog henge bedre sammen. To til tre tog i timen kan iverksettes fra det tidspunktet Follo-tunnelen åpner. Planlegg med det!

Les også

Nå ruller milliardene – og da kan ikke Fredrikstad stå med lua i hånda

Den andre horisonten vi har er å følge opp «Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging». Hvordan har disse premissene påvirket Bane NOR og Jernbanedirektoratets prioriteringer? Vil Regjeringen sikre at Samferdselsdepartementet følger opp eget forventningsdokument?

I sommer og så sent som i høst, har Fredrikstad bystyre fulgt opp Bane NOR sine utbyggingsplaner hvor bruk av Grønli ligger slik det også står nedfelt i Kommuneplanen for Fredrikstad. Jeg minner om at også statlige etater har en forpliktelse til å følge Kommuneplaner.

Jernbaneforum Østfold har stilt 32 spørsmål til Bane NOR slik at vi lokalt kan bygge kunnskap. Vi er innstilt på å ha vid horisont og være løsningsorienterte. Men å satse på en allerede en 140 år gammel jernbanestasjon i Fredrikstad er ikke aktuelt. Men vi bygger gjerne den neste for 200 år.

Dette forventer Regjeringen av planleggingen

Regjeringen skal hvert fjerde år legge framnasjonale forventninger til regional og kommunalplanlegging for å fremme en bærekraftigutvikling i hele landet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023

Sitater fra dokumentet:

Side 7:

Det er viktig for å samordne bolig-, areal- og transportplanleggingen, fremme næringsutvikling, redusere klimagassutslippene, tilpasse samfunnet til klimaendringene, skape sosialt bærekraftige samfunn og redusere nedbygging av dyrka mark og natur.

Side 21:

Et godt transportsystem er avgjørende for et moderne samfunn, og en viktig del av utbyggingsmønsteret og byutviklingen. Det er viktig at transportplanleggingen samordnes med by- og arealplanleggingen forøvrig.

3.1 Styrket knutepunktsutvikling

Av hensyn til arealeffektivitet, reduserte klimagassutslipp og byspredning, mener regjeringen at det er viktig at det legges til rette for utbygging rundt kollektivknutepunkt i byer og tettsteder.

Det vil også kunne styrke grunnlaget for levende byer, økt kollektivtransport, sykling og gange.

Regjeringen mener det er viktig at hovedtyngden av handelsvirksomhet, boligbygging og arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter lokaliseres innenfor tettsteder

Side 23:

REGJERINGENS FORVENTNINGER

Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for vekst og utvikling i kompakte og klart avgrensede byområder gjennom regionale bolig-, areal- og transportplaner. Planene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekk i transportsystemet.

Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for høy arealutnyttelse i byområder gjennom fortetting og transformasjon med kvalitet i omgivelsene, med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljøer, grønnstruktur og andre miljøverdier. Lokalisering av boliger, service, handel og andre arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter vurderes i sammenheng med eksisterende eller framtidige kollektivknutepunkt.

Side 29:

REGJERINGENS FORVENTNINGER

Kommunene har en aktiv og helhetlig areal- og sentrumspolitikk med vekt på styrking av sentrumsområdene. Boliger, næringsvirksomhet, arbeidsplasser og tjenestetilbud lokaliseres i eller tett på sentrum, med god tilrettelegging for kollektiv, sykkel og gange.

Kommunene har en ledende rolle i utviklingen av sentrum og legger vekt på et langsiktig og forpliktende samarbeid med private aktører og innbyggere.

Kommentarer til denne saken