I førstkommende kommunestyremøte 25. mars skal saken om «Nye forskrifter for Storesand og Stuevika, Hvaler kommune» opp til behandling. Rådmannens forslag til vedtak er at forskriftene sendes til seks ukers høring. I følge saksdokumentene er det mangel på forskrifter som regulerer teltplassene. Disse er nå utviklet i samarbeid med Oslo friluftsråd og styret i Ytre Hvaler nasjonalpark.

Selve kjernen til alt oppslag i media og sosiale medier er at Hvaler kommune nå skal overta driften av to vellykkede teltplasser, driftet av Storesand teltplass SA etter avtale med blant andre Oslo friluftsråd. Likevel ønsker nå Hvaler kommune å regulere i større grad enn tidligere.

Regulere til det bedre eller dårligere for brukerne av teltplassene?

Dette hadde vært forståelig om driften hadde vært utøvd uhensiktsmessig og av dårlig kvalitet, i tillegg og Brudd på regler stadig hadde forekommet. I stedet har teltplassene, slik jeg har oppfattet via media, blitt driftet på en eksemplarisk måte.

Jeg har også teltet mye gjennom mitt liv. Mine erfaringer er at de steder hvor man møter de samme driftere og det er kontinuitet, har vært de beste plassene å telte. Ingenting er så hyggelig som å møte de samme driftere og gjester som man kjenner fra år til år. Man blir igjenkjent og det skapes trygghet og en god atmosfære, som igjen fører til respekt for naturen i området.

Min bekymring er at det vil endres til helt andre typer teltplasser. Jeg vet at ingen er uersattelige, dog bør man beholde en suksessfull drifting fremfor å endre den.

Enhver virksomhet er krevende å drive, i forskjellige skalaer. I de aller fleste tilfeller er det også forbundet med økonomi. Her har en dugnadsgjeng bestående av driftsstyret, andelslaget og øvrige jobbet nitidig i flere år, med vellykket resultat.

Da henviser jeg ikke til økonomiske overskudd, men jobb fra tidlig morgen til sene kvelder og sogar netter, for å ivareta teltere. Disse viser seg å komme igjen, år etter år. Det skapes et postitivt samfunn, man blir kjent over flere år og tar i mot nye teltere med åpne armer. Inkludering og likeverd opprettholdes.

Ordfører er negativ til at det er ulike størrelser på teltene. Ligger det i dette at det skapes misunnelse, og i tilfelle - hos hvem? Eller er det ordførerens tanke om at dette er privatisert, og ikke tilhører rødgrønn politikk? Privatisering klinger her trolig lite bra.

Videre påpeker ordføreren at kommunens løsning vil gjøre campingen mer åpen og tilgjengelig. Dette er da underlig, da det kun var sommeren 2020 , grunnet covid-19, at noen for første gang måtte avvises.

Covid-19 er også et tema dersom sommeren 2021 vil få hardt trykk på teltplassen. Covid-19 kortet trekkes inn i debatten for at kommunen skal overta driften i flere år fremover som eier.

Om sommeren 2021 blir som fjorårets og med tanke på smittevernhensyn, ville det ikke vært mer hensiktmessig å heller ha teltere som ligger over en lengre periode, enn å måtte bytte ut «kohortene» hyppig?

Et vesentlig forhold er også om kommunen har kapasitet til smittesporing om det blir økt omløp av teltere, da de kun kan ha opphold på maksimalt tre uker ifølge nye forskrifter. Eller hva om vi virkelig er ferdigvaksinert til sommeren, har fått utlevert vaksinepass og reiser til sydlige strøk?

Det kan hende at sentrale myndigheter, i likhet med resten av EU, lykkes. Uansett får vi håpe at covid-19 er historie i 2022. I begge tilfeller faller argumentasjonen fra ordfører, da planene med forskriften er at kommunen skal ha et langvarig eier- og driftsforhold, ikke kun grunnet covid-19.

Jeg har ingen forståelse for disse argumentene. Dette har lite med pandemien å gjøre. Trolig er det mer myntet på en sosialistisk tankegang om at privatisering er et skjellsord. Videre, at bevaring av truede arter skal kunne håndteres bedre av kommunen enn av private aktører.

Det er svært trist med tanke på dugnadsgjengen som har utført en fantastisk jobb gjennom alle disse årene. Her har ikke økonomiske faktorer spilt inn, kun et samlet engasjement for å få teltplasser til å fungere optimalt, uten tanke på profitt, men for at mennesker skal trives.

Hva er den egentlige agendaen til kommunen? Er de ute etter å skaffe nye inntekter, nå i en presset kommuneøkonomi?

Det er vel og bra, men det finnes andre veier å gå, og som de ikke viser interesse for. De vesentlige inntektene hentes via næringsutvikling og hjørnestensbedrifter, men etter ordførerens utsagn en rekke ganger, er småskalabedriftene det som det skal satses på. Dette genererer få nye arbeidsplasser og innflyttere, og dermed beskjeden skatteinngang til kommunen.

Kommunen ser gjennom forskriften for seg at det settes opp maks antall uker til telting. Er dette sammenfallende med omløpshastighet, for å kunne innhente større andel inntekter?

Til slutt, men vel så viktig; hvordan kan nye driftere fra kommunen tre inn i en jobb utført av en dugnadsgjeng over flere år? De har sikkert både feilet og gjort de rette tingene. Resultatet er at kvaliteten etter alle disse årene ligger på topp.

Min bekymring er at det vil endres til helt andre typer teltplasser. Jeg vet at ingen er uersattelige, dog bør man beholde en suksessfull drifting fremfor å endre den.

Så stiller jeg spørsmålet: Er virkelig dette en kommunal oppgave? Går kommunen hodestups inn i et prosjekt hvor de like gjerne kan tape penger, - våre skattemidler? Kan de i ytterste konsekvens «rasere» de godt innarbeidende teltplassene? Hvor mange må ansettes tilsvarende det dugnadsgjengen har utført?

Trolig vil kostnadene være betydelige og teltavgiften må settes opp for å ikke gå i merforbruk (underskudd). Da mister man også flere av dem som telter, og mer av selve kundegrunnlaget. Allerede det at dugnadsdrifterne forsvinner ut av bildet, er nok til at klientellet blir færre.

At det er for mange som er interessert i de samme godene, er en uting for ordføreren, ref. hennes uttalelser i Fredriksstad Blad 10.02.21. Unner ikke ordføreren at man i et lavterskeltilbud også kan koste på seg bedre kvalitet av telt og utstyr?

En tommelfingerregel er at man ikke endrer noe som fungerer svært godt. Det gjør nettopp teltplassene Storesand og Stuevika.

Derfor i overført betydning: «If you can´t beat them, join them», - la dugnadsgjengen og dagens driftere få fortsette sin suksess.