Mangler du argumenter, tillegger du din motpart påstander som du selv produserer, og så argumenterer du imot. Dermed slipper du å vise allmennheten det du ønsker å skjule!

«I mer enn ti år har Fredrikstad Energinett/Norgesnett tatt inn mer penger fra kundene enn de har hatt som godkjent ramme fra NVE. Denne praksisen hadde man planer om å fortsette med. Bak denne praksisen står Fredrikstad Energi som er morselskapet til nettselskapet.» (Vår kronikk i FB 17. februar)

Dette kaller daglig leder i Norgesnett, Mona Askmann, feilinformasjon, men gir ingen begrunnelse for sin påstand. Det er derfor på tide å få dokumentert hvor mye penger Norgesnett har «lånt» fra Norgesnetts kunder gjennom ti år – se tabell:

Saldo mer- /mindreinntekt fra nettleie (mill. kr)

År FEN/Norgesnett Askøy Follo Sum
2008 -16,618 9,340 13,960 6,682
2009 37,740 14,446 20,491 72,677
2010 27,776 8,424 29,112 65,312
2011 28,613 6,609 55,393 90,615
2012 56,523 9,196 80,616 146,335
2013 53,069 -3,149 71,443 121,363
2014 74,203 10,651 84,578 169,432
2015 90,730 27,156 92,520 210,406
2016 175,043

175,043
2017 128,833

128,833
2018 71,248

71,248

Tallene er akkumulert saldo for merinntekt pr 31.12. hvert år. Det betyr penger Norgesnett skylder kundene. Tall med minus foran er tall for hva Norgesnett har til gode hos kundene. Follo, Røyken og Askøy ble «smeltet sammen» med Norgesnett i 2016.

Litt faktakunnskap

Hvert år sender NVE ut en ramme for hvor mange kroner hvert enkelt nettselskap kan ta inn fra kundene, også for Norgesnett. Denne økonomiske rammen er bygget på selskapets kundemasse, aktivitet, planer, investeringer, nett-tap, lønn, pensjoner, utbytte til eier med mer, og skal dermed dekke alle kostnader som selskapet vil få i gjeldende kalenderår, inkludert utbytte til eier. Nettselskapene planlegger og vet med stor sikkerhet hvilke inntekter som må til. Ut fra budsjetterte kostnader fastsetter nettselskapet sine tariffer innenfor de forskrifter som gjelder for tariffering. Målet er for alle at tariffinntektene skal treffe utgiftene så nært som mulig.

Vi har for lengst forstått og skrevet at FEAS sine mange kreative aktiviteter dreier seg om likviditet, ikke for Norgesnett som er et effektivt selskap. Problemet er bonusdirektørene i FEAS med et tafatt styre, sovende rådmenn og generalforsamling.

Skivebom?

Hadde Norgesnett vært et selvstendig selskap med et selvstendig styre med fokus på kundene, hadde balanse mellom kostnader og inntekter vært en selvfølgelig regel. Men hos Norgesnett er dette vanskelig å få til, ifølge Mona Askmanns svar til oss. Man skal nok ha sterke bind for øynene for å bomme med 210 millioner kroner utover inntektsrammen som i 2015 var på 290 millioner, ifølge regnskapet. (335 millioner i notene). 72 prosent feilmargin kan ikke bare skyldes kalkulatoren. Kan det være en tilfeldighet at saldoen for lån fra kundene var meget høy gjennom en hel tiårsperiode? Neppe.

Renter

Bakgrunnen for FEAS sin store interesse for disse pengene er billige renter.

Reglene for renteberegning av kundenes penger er knyttet til sentralbankens Nibor-rente med et tillegg på 0,3 prosentpoeng. For 2019 blir det 1,85 prosent. Noe mindre i enkelte år. Med FEAS sin manglende likviditet og dyre lån i milliardklassen er nettkundenes «billige penger» av stor viktighet. Er kundene til for FEAS – og Norgesnett et redskap for FEAS?

Et eksempel på kreativ bokføring er som følger: I Norgesnetts regnskap fremkommer at selskapet har tatt opp et lån hos «Konsern» (FEAS) på 356 millioner kroner og betaler 33 millioner i renter. Samme lån med samme beløp ligger inne også for 2017. Disse rentene skal trekkes fra utbyttet til eier. Pengene kan så overføres til Norgenett Holding og videre til FEAS. Det er en god forberedelse om den tid skulle komme at Fredrikstad kommune får utbytte. På vår kalkulator blir dette over 8 prosent i rente. Markedslån for selskaper som Norgesnett vil ligge på ca. 2,3 prosent.

Likviditet

Om Askmann skriver i mangel på kunnskap om egen virksomhet eller av andre grunner, vites ikke. Men trist og uverdig er det at en leder av et kommunalt nettmonopol i en sosialdemokratisk styrt kommune, skjuler fakta. Vi har for lengst forstått og skrevet at FEAS sine mange kreative aktiviteter dreier seg om likviditet, ikke for Norgesnett som er et effektivt selskap. Problemet er bonusdirektørene i FEAS med et tafatt styre, sovende rådmenn og generalforsamling.

Mona Askmanns rørende fortelling om hvordan Norgesnett nærmest blir veiledet av NVE fra dag til dag, er en grov underkjennelse av Norgesnetts dyktige planleggere og prosjektledere som gir som resultat at selskapet er blant de beste i landet. Vi hadde forventet at hun hadde byttet ut sin småpludring om selvfølgeligheter og heller erkjent at de store lånene som er tatt opp hos kundene, har gitt livsnødvendig likviditet til FEAS. Toppen nådde man i 2015 med en akkumulert saldo pr. 31.12. på 210 millioner kroner.

Da grep NVE inn og krevde stopp! Året etter var akkumulert saldo redusert med 35 millioner kroner, og i 2017 med ytterligere 47 millioner. Norgesnett kunne derfor ikke øke tariffene da de nye målerne ble installert hos alle kunder, men opplyser ganske kjekt at installasjonene var «egenfinansiert». De glemte å legge til at det er penger lånt av kundene uten deres viten!

Hvorfor opplyser du ikke i regnskapet, Mona Askmann, at Norgesnett skylder kundene mange titalls millioner kroner?

Alt henger sammen

Til tross for manglende informasjon fra FEAS-dynastiet, har vi sammenfattet den kunnskap vi har skaffet oss, og kommet til noen konklusjoner som vi antar Østfold kommunerevisjon i sitt arbeid vil bekrefte eller avkrefte.

FEAS har de siste ti år brukt langt mer penger enn det har vært grunnlag for, men uten at direktørene har mistet sine bonuser. I årsmeldingen 2018 skriver FEAS: «Morselskapets likviditetssituasjon er sterkt påvirket av overføring og utbytte og konsernbidrag fra datterselskap». Det kan vi bekrefte og sette to streker under!

Da NVE omsider satte ned foten for Norgesnett i årene 2015/16 fikk FEAS pustevansker fordi de hadde sett på kundenes penger som et langsiktig og billig lån.

Nå trengte Norgesnett deler av pengene til installasjon av nye målere, noe selskapet var pålagt å gjennomføre, men døra til tarifføkning som finansiering var stengt. For at FEAS skulle overleve, måtte Fredrikstad kommune og Hafslund ut med 100 millioner kroner til ny egenkapital, og i tillegg måtte avskrivingstiden økes til 40 år for å pynte på regnskapet.

Til tross for at kundesaldoen den 1.1.2018 var på 129 millioner kroner, og avtalt nedbetalingsplan med NVE ikke var fullført, økte Norgesnett tariffene likevel andre halvdel av 2018. Da Norgesnett prøvde seg igjen i 2019, grep NVE inn. Norgesnett ble furtne, klaget og hevdet at Norgesnett var et nytt selskap. NVE skrev at et navneskifte fra Fredrikstad Energinett til Norgesnett og med samme organisasjonsnummer, ikke ga grunnlag for tarifføkning og brukte nå begrepet forbud mot dette.

Nå har Norgesnett forbud mot tarifføkning inntil saldoen til kundelånene er tom. Konsekvensen vil kunne skape problemer for FEAS som igjen kan trenge ny egenkapital. Dette vil kunne medføre at Fredrikstad kommune tar letteste veien ut og selger selskapet til Hafslund. Da kan feilgrepene legges i sin grav i all stillhet.

Det må forhindres!

FEAS – selskapsstrukturen

FEAS (Fredrikstad Energi A/S) er morselskap i en selskapsstruktur hvor pengene flyter fritt mellom selskapene. Strukturen er organisert slik:

■ FEAS eies med 51 prosent av Fredrikstad kommune og 49 prosent av Hafslund A/S. Hafslund er 100 prosent eiet av Oslo kommune.

■ Norgesnett Holding A/S er et datterselskap 100 prosent eiet av FEAS.

■ Norgesnett A/S er et datterselskap 100 prosent eiet av Norgesnett Holding. Norgesnett A/S er således et datterselskap av et datterselskap av FEAS.

Ofte etableres slike selskapsstrukturer for at myndigheter og andre ikke skal kunne få innsyn i selskapenes virksomhet.

For helhetens skyld kan vi opplyse at Oslo kommune ledes av byrådsleder Raymond Johansen og Fredrikstad kommune av ordfører Jon-Ivar Nygård. Begge sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre. Dette er viktig å ha klart for seg med tanke på den langsomme prosess som nå er i gang i Fredrikstad kommune om fremtiden til FEAS.