Det er nå rundt ett år siden Skagerrakbanen ble lansert. Et ambisiøst jernbaneprosjekt som innen 2028 vil bygge en nesten 300 km lang høyhastighetsbane på betongsøyler mellom Oslo og Gøteborg. Reisetid mellom Oslo og Gøteborg er én time, og for å få til dette skal togene kjøre i opptil 400 km/t og uten godstrafikk. Om kun seks år skal banen angivelig stå ferdig, men merkelig nok er det veldig stille om planene. Det er ingen nettside og ingen offisielle uttalelser i norsk media. Prosjektet skal angivelig koste så lite som 100 milliarder og denne kostnaden skal finansieres med billettinntekter. Men er det virkelig nok reisende til å betale ned dette prosjektet, selv med en så lav kostnad?

Skagerrakbanen vil angivelig få 6 millioner reisende første år, ifølge en artikkel om prosjektet i Smaalenenes avis, publisert på nett 11. februar. I den svenske debatten om Skagerrakbanen, som er betydelig mer aktiv enn i Østfold, er det nevnt 7 millioner passasjerer. Som nevnt har ikke Skagerrakbanen publisert noe offisielt om prosjektet så man vet ikke om 6 eller 7 millioner er et offisielt tall.

Hvor mange passasjerer er egentlig et realistisk estimat for Skagerrakbanen? Som en begynnelse kan man se på hvor mange som reiste mellom Oslo og Gøteborg før pandemien. I årene før pandemien var det rundt 60.000 togpassasjerer i året mellom Oslo S og Gøteborg C, og 85.000 flypassasjerer mellom Gardermoen og Landvetter. Dvs. totalt 145.000 passasjerer mellom byene med enten tog eller fly. Antall buss- og bilpassasjerer mellom Oslo og Gøteborg er mer usikkert, men det er trolig ikke flere enn antall togpassasjerer. Et mulig anslag kan altså være rundt 200.000 passasjerer i året før pandemien. Muligens opp mot 500.000 hvis man er optimistisk med tanke på buss- og bilpassasjerer.

I tillegg må man ta hensyn til at langt fra alle er interessert i å bytte fra bil, buss og fly til tog. Er man mer enn to personer, vil det nesten garantert være billigere å kjøre bil mellom Oslo og Gøteborg, enn å betale for togbilletter. Noen har behov for å kjøre fra dør til dør og andre skal lenger enn Oslo og Gøteborg. Skal man for eksempel til København eller Malmø, er det naturlig å ta ekspressbuss hele veien og hvis man skal ta et fly videre fra Landvetter kan det være raskere og billigere å ta fly helt fra Gardermoen.

Pandemien vil i tillegg trolig føre til at passasjergrunnlaget blir redusert ved at så å si alle arbeidsgivere har tatt i bruk videomøter, i løpet av de to siste årene. I tillegg har regjeringen Solberg sin dårlige behandling av grensependlere, blant annet ved å stenge grensen for arbeidspendlere og nekte dem kompensasjon for tapt lønn, trolig ført til at mange ikke lenger ser på pendling over grensen som et stabilt arbeidsforhold, og derfor prioriterer jobb i sitt eget land.

Normalt vil en høyhastighetsbane betjene store deler av underveismarkedet mellom endepunktene, men Skagerrakbanens foreslåtte trasé er lagt gjennom de tynnest befolkede områdene mellom Oslo og Gøteborg. Traseen unngår alle større byer av betydning, og ifølge et innlegg, fra Ståle Solberg og Per Ludvig Spydevold, publisert på nett i Sarpsborg Arbeiderblad 1. februar, er det til og med snakk om å droppe stasjon i Sarpsborg. Undervismarkedet er så lite at man kan se bort ifra det.

Undervismarkedet var derimot veldig viktig i høyhastighetsutredningen for 10 år siden. Det ble da lansert to alternativer. I alternativ GO1:S, ville toget bruke 1 time og 40 minutter mellom Oslo og Gøteborg, med to stopp underveis, Sarpsborg og Trollhättan. Første år ville dette alternativet hatt 3,7 millioner reisende, hvorav over halvparten ville ha reist til eller fra stasjonene underveis, stasjoner som Skagerrakbanen ikke vil betjene. I det andre alternativet, GO3:Q, ville toget ha brukt 40 min lenger reisetid mellom Oslo og Gøteborg, og i tillegg hatt stasjoner i Moss, Fredrikstad og Halden. Dette alternativet ville fått 4,6 millioner reisende, altså flere reisende. Dette viser hvor viktig underveismarkedet er på denne strekningen.

Så hvor mange reisende vil Skagerrakbanen få? Uten å vite hvor stor virkning koronapandemien får på lang sikt, eller om Skagerrakbanen faktisk vil betjene noe av underveismarkedet, er det kun mulig å gi et grovt anslag. Trolig vil antall passasjerer det første året være et sted mellom 0,5 og 2 millioner, noe som etter alt å dømme ikke er i nærheten av å kunne finansiere utbyggingen av banen. Anslaget på 6 eller 7 millioner, som har dukket opp i debatten, er fullstendig urealistisk. Det er nå på tide at gruppen bak Skagerrakbanen publiserer noe offentlig informasjon om prosjektet slik at man faktisk får vite hvor mange reisende de legger til grunn for å finansiere prosjektet, og hvordan de mener at dette skal være mulig.