Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor i all verden skal vi bygge ned elvekanten på Gressvik med høyhus?

Artikkelen er over 1 år gammel

Truls Velgaard: – Vi vil motsette oss en massiv blokkbebyggelse langs hele elvekanten, og vi vil også motsette oss utbygging av Galoppen.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det står et slag om Gressviks fremtid i bystyret neste uke. Arbeiderpartiet ønsker å gjøre grep i arealplanen som vil totalforandre inntrykket av bydelen sett utenfra. Disse grepene vil også sterkt påvirke befolkningen på Gressvik. Har Arbeiderpartiet virkelig støtte hos innbyggerne for dette kontroversielle inngrepet?

I disse dager legges siste hånd på verket i byggingen av et stort antall boliger på gamle Gressvik Bruk. Jeg har hørt kritiske synspunkter om at dette blir for høyt, og at denne typen blokkbebyggelse ikke hører hjemme i dette området. Jeg er ikke enig i den kritikken. Dette blir flotte boliger, og området tåler fint denne bebyggelsen.

Ekstra galt blir det med disse byggeplanene fordi mye av det baserer seg på å omgjøre næringsområder til boliger.

Men ønsker vi virkelig at hele Gressviks elveområde – fra fergeleiet til Ørebekk – skal bygges igjen med slike blokker? Ønsker vi å stenge alt innsyn fra elven inn mot Gressviks lave, tradisjonelle trehusbebyggelse? Og ønsker vi på samme måte å stenge for utsyn innenfra?

Les også

Sånn ser utbyggerne for seg det nye boligområdet

Fredrikstad har ingen mangel på boligtomter. Dette er ikke noe vi er tvunget til å gjøre for å gi plass for et desperat utbyggingsbehov. Fredrikstad har mer enn nok av boligtomter. Det er treg saksbehandling på rådhuset som forsinker boligbygging i Fredrikstad. Ikke mangel på tomter.

Fra Høyres side har vi heller ikke noen prinsipiell motstand mot å bygge tett og høyt. Tvert imot. Noe av bekymringen vår ved den foreliggende arealplanen er at den ikke gir tilstrekkelig handlingsrom til å bygge nettopp tett og høyt. Men det er på områder som egner seg for slik utbygging – som Grønli, Dammyr, Cicignon og ikke minst på det gamle FMV-området. Men hvorfor i all verden skal vi bygge ned elvekanten på Gressvik med høyhus?

Gressvik var Gressvik før Fredrikstad ble Fredrikstad. Nå vil sikkert mange mene at dette handler om fremtiden; ikke om fortiden. Det er riktig. Men skal vi se langt fremover, så er det ofte fornuftig også å se seg litt bakover. Dagens Gressvik er sterkt preget av J.N. Jacobsens virksomhet på Gressvik Bruk. Ansatte på bruket bygget sine tidstypiske trehus i nærområdet. Det er dette bomiljøet fra slutten av 1800-tallet som fortsatt er mye av sjelen på Gressvik, og som preger bydelen enten man ser den innenfra eller utenfra.

Ett av de omfattende grepene i den kommende arealplanen er altså en dramatisk forvandling av det Gressvik vi kjenner gjennom de siste 150 årene. Høyre vil stemme mot dette. Vi vil motsette oss en massiv blokkbebyggelse langs hele elvekanten, og vi vil også motsette oss utbygging av Galoppen.

Ekstra galt blir det med disse byggeplanene fordi mye av det baserer seg på å omgjøre næringsområder til boliger. Fredrikstad har mer enn nok av boligtomter, men vi har en kritisk mangel på tilgjengelige næringsarealer. Da blir det meningsløst å omgjøre fra næring til bolig, og attpåtil slå bena under velfungerende bedrifter og arbeidsplasser som Fredrikstad sårt trenger.

Jeg er sikker på at mange på Gressvik gjerne hadde sett at området langs elven ble forskjønnet, og gjort mer tilgjengelig for allmennheten. Det ønsker Høyre å bidra til. Men det bør skje på en annen måte enn å gjøre dette til et anleggsområde for bygging av høyhus de neste to tiårene.

Les også

Ap vil ikke endre arealplanen med boligforslag for tomten til Fredrikstad Marineservice

Les også

Alvorlige påstander om Gressvik-plan. Ny arealdel ser byen i et helhetsperspektiv

Kommentarer til denne saken