Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan takle pandemi i ensomhetens århundre?

«I disse dager, hvor mange av våre aktiviteter ikke innfris, kommer rastløsheten og skuffelsene. Vi føler oss utrygge når vi ikke får drevet med våre vanlige gjøremål. Og ensomhetsfølelsen kommer til mange.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Ensomhetens århundre» er tittelen på boken skrevet av Noreena Hertz som fokuserer på hva pandemien gjør med vår tilværelse, og som skaper avstand, isolasjon og følgelig ensomhet. Vi savner nærhet og tilhørighet i det daglige. Men i disse koronatider handler det om disiplin og tålmodighet enten man er ensom eller ikke.

Vi blir flere og flere single i Norge, flere og flere gamle, men også flere demente! Hvor bærer det hen? Mange velger å være alene og ikke ha forpliktelser for et annet menneske, slik det vil være i et forhold/parforhold.

Og færre spiser eller lever sammen eller har en nær venn. 40 prosent av den norske befolkningen bor i en-persons husholdninger. I disse dager, hvor mange av våre aktiviteter ikke innfris, kommer rastløsheten og skuffelsene. Vi føler oss utrygge når vi ikke får drevet med våre vanlige gjøremål med idrettsaktiviteter, uteliv, sosiale samlinger og kontakter. Og ensomhetsfølelsen kommer til mange når vi ikke får være sammen med dem vi vanligvis omgås.

Vi er vanemennesker, som nå tydelig viser hvor avhengige vi er av våre vanlige aktiviteter uten å ha alternative gjøremål.

Det kan føre til nedstemthet og depresjon som kan utvikle psykosomatiske lidelser. Hva gjør oss ensomme? Mange søker etter meningen med livet og finner ikke svar. Er det drømmer som ikke innfris? Har vi for høye ambisjoner om å lykkes hele tiden?

Og hva er lykke? Psykolog Ragna Grøver skrev en kronikk for mange år siden hvor hun sier at mennesket lever i en kryssild av forventninger; vi skal lykkes, nå våre mål og innfri de forventninger som stilles til oss.

Sinnets modning forutsetter at vi lærer å gi opp urealistiske mål. Men vi må likevel aldri glemme at skuffelsen og sorgen er en viktig og uunngåelig del av livet, som gir oss noe medgang ikke kan gi oss.

Ensomhet er ikke noe nytt. Allerede 1986 skrev den populære presten Karsten Isachsen boken: «Ut av ensomheten», hvor han blant annet sier at «Jeg tror ensomhet er samfunnslidelse nr. én». Jeg tenker meg ikke ensom, men føler meg ensom, sier Isachsen, og ensomhet gjør vondt. Ikke alltid lett å vite hvorfor, man kan være for selvkritisk, føle seg mislykket og kritikk fra andre forsterker seg.

Hvorfor blir et menneske ensomt? Veldig mange årsaker. En årsak i dag kan være bosettingen og i byene blir det lettere å bli ensom, lettere å bli usynlig. Før i tiden var det bedre relasjoner på landbygda hvor folk kjente hverandre. I byene bor folk tett på hverandre, men allikevel kjenner man ikke naboen over gangen etter mange år! Hvorfor er det slik? Mange mennesker har sosial angst og lever et tilbaketrukket liv og lider i det stille. Noen av oss går jo rundt med masker av frykt for å bli avslørt hvem vi virkelig er.

Nå, 35 år senere, hvordan skal vi få bukt med denne ensomheten som synes å øke i omfang?

Et samvær betyr at den enkelte kan lære seg å tåle ensomheten. For å være sammen bare med seg selv er også å være sammen med noen. En selv er like innholdsrik som andre. Bare de som sterkt sensurer egne følelser, tanker og spontane stemninger og innfall, vil erfare seg selv som tom og kjedelig. I ens indre virkelighet finnes et vell av muligheter og samtalepartnere, sier filosofen Nina Karin Monsen i boken «Det elskende menneske».

I disse koronatider merker vi hvor avhengige vi er av bekvemmeligheter, å bli underholdt, shoppe i Sverige og bevege oss fritt med familie og venner. Men det gjelder å være kreativ og finne alternative aktiviteter, lære noe nytt og for all del ikke gå rundt og kjede oss! Jeg hører av enkelte at de ikke har noe å finne på, men for meg er det litt skremmende og direkte trist. Dessverre, det finnes ikke så mye samlere eller hobbyfolk lenger; det hører nok litt til fortiden, og yngre mennesker (særlig) har helt andre interesser. Nå synes det som det er lys i tunnelen så sant en vaksine vil fungere tilfredsstillende og livene våre kan fungere normalt igjen og noe av ensomhetsfølelsen hos oss forsvinner og vi blir «lykkelige» igjen når vi får drive med det kjente og kjære.

Les også

Jul i det vanskelige året: «Ring noen, spør noen, lytt til noen»

I de vonde dagene trenger vi hverandre mer. Vi er skapt til å bære byrdene for hverandre. Uten byrder utvikler vi ikke åndelig styrke, sier Ragna Grøver.

Vår store oppdager Thor Heyerdahl sa en gang at finner du ikke lykken hos deg, selv finner du den aldri.

Vi er fortsatt engstelige på hva fremtiden vil bringe og i koronatiden glemmer vi lett andre globale kriser.

Den kjente biologiprofessoren Dag O. Hessen har i disse dager fått Brageprisen for blant annet sin bok «Verden på vippepunktet», hvor ille kan det bli? Vi snakker om klimakrisen, og det rapporteres ukentlig om flommer, branner, tørke, hetebølger og smeltende is som støttes av stadig nye fagrapporter. Og en av de største truslene i verden er den stadig økende befolkningstilveksten. Vi er altfor mange på kloden. Vi må endre vår atferdsbiologi om vi i fremtiden skal overleve.

Det er ganske sikkert at flere pandemier vil oppstå, og jo større tetthet blant mennesker jo større sjanser for smitte av nye epidemier. Når vi ser og hører tilstander rundt om i verden, for eksempel at 800 millioner mennesker i verden legger seg sultne hver kveld blir det sterke kontraster til våre hjemlige problemer, som blir små i forhold.

Kaster vi vårt blikk mot Ganges-floden i India, ser vi likbrenning, dåp, døde dyr som flyter forbi, folk som bader, vasker klær og gjør sitt fornødne i samme elven. Da er det ikke rart det oppstår multiresistente bakterier og ulike epidemier.

De fleste overlever, men de svakeste omkommer, og dette er i tråd med Darwins «Natural selection and survival of the fittest.» Naturlig utvelgelse og overlevelse av de sterkeste.

Les også

Korona og psykisk helse: «Vi må snakke om det»

Kommentarer til denne saken