Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan sikre både lærernorm til alle og ekstra ressurser til skoler med større behov?

Josefsen og Berg: – Rødt kan ikke støtte et forslag som ikke sikrer alle elever/skoler en minimumsbemanning/lærernorm slik som flertallet i oppvekstutvalget stemte for i siste møte.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Oppvekstutvalgets behandling av PS 24/20 Månedsrapport for mars 2020, 13. mai 2020, vedtok flertallet et tilleggspunkt som i praksis instruerer kommunedirektøren til å bryte opplæringslovens forskrift. Rødt kan ikke støtte et forslag som ikke sikrer alle elever/skoler en minimumsbemanning/lærernorm slik som flertallet i oppvekstutvalget stemte for i siste møte.

Rødt støtter lærere og foreldre ved Nøkleby skole som er bekymret for lærertettheten fra høsten, men svaret er ikke å ta lærernormen fra andre skoler. Tiltak til spesialpedagogiske tiltak, språkopplæring og lokale prioriteringer av rød soner må komme i tillegg. Det var også intensjonen med lærernormen.

Lærernormen sier at det på 1. til 4. trinn skal være maksimalt 15 elever pr. lærer og maksimalt 20 elever for 5. til 10. trinn. Lærernormen sier ikke noe om hvor mange elever man kan ha i et klasserom, og mange skoler i distriktet har dessverre store klasser, godt over 20 elever også for de minste elevene. Årsaken til dette kan være både mangel på klasserom og prioritering av lærerressurser. Det er nok ingen skoler i kommunen som har for mye ressurser, de fleste har utfordringer med lærertettheten.

Både barnehager og skoler mistet særskilte tiltak i såkalte røde soner på grunn av nye bemanningsnormer og en stram kommuneøkonomi. Fredrikstad kommune får ikke fullfinansiert lovpålagte tiltak. Men nasjonale minstenormer i barnehage og skole er for å sikre alle barn og ungdommers beste, og de må vi forsvare.

Dette er også viktig for å sikre økte overføringer fra staten, kommunene må kreve fullfinansiering.

I disse koronatider har smittevernreglene vist at bemanningsnormer og gruppestørrelser i barnehage og skole har vært en utfordring. De ansatte har snudd seg rundt og bidratt til dugnaden med å omorganisere og jobbe ekstra. Men flere barnehager og skoler har også hatt grupper som har vært større enn det smittevernveilederne anbefaler.

Og nå kommer regjeringa og krever effektivisering av kommunal sektor – her må kommunesektoren vise at effektivisering har en kostnad. Innenfor utdanning og oppvekst og helse og velferd, er ca. 90 prosent lønn til ansatte. Effektivisering innenfor disse områdene betyr færre årsverk, dvs. flere barn, elever, syke, eldre, funksjonshemmede osv. per ansatt.

Rødt er enig i at vi må forholde oss til rammene vi har – men vi må forsvare et lovverk som sikrer barn og elever en minimumsnorm. Tiltak i røde soner har vært lokale budsjettiltak tidligere og vi må vurdere hvordan vi kan sikre ekstra ressurser.

I samarbeidsavtalen for Ap, Rødt, SV, MDG og Bymiljølista står det at vi vil «opprettholde høy voksentetthet i barnehager og skoler». I Oppvekstutvalget ble det flertall for å bryte med loven, lærernormen i skolen.

Rødt vil arbeide videre for å sikre alle elever/skoler en minstenorm og ressurser til særskilte tiltak.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.