Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan kunne 64 dekar strandsone forsvinne på ett år?

«I tillegg er Øra Industriområde definert som en del av strandsonen like så mye som Gressvik Brygge og Jernbanekaia.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har i mediene både som artikler og leserinnlegg, vært synspunkter på overholdelse av byggeforbud, privatisering og dispensasjoner i strandsonen. Innleggene har vært opptatt av allemannsretten i friluftsloven og peker på økt privatisering og reduksjon av areal tilgjengelig for allmennheten.

I en analyse SSB (Statistisk sentralbyrå) nylig har offentliggjort går det frem at 70 prosent av strandsonen i Indre Oslofjord er utilgjengelig for allmennheten. Dette vekket min interesse med forundring da jeg politisk har arbeidet både med kystsoneplanen for Fredrikstad 2011–2021 og Østfold fylkeskommunes kystsoneplan fra 2014. Begge planer la til grunn at ca. 50 prosent av strandsonen er tilgjengelig for allmennheten. Det var derfor uforståelig for meg at 64 dekar i Fredrikstad var blitt utilgjengelig fra 2019 til 2020 som SSBs statistikk viser.

Når en går inn i detaljene på hvordan dette kan skje, er det betydelige forskjeller mellom SSB sin måte å definere strandsone på sammenlignet med kommunenes definisjonen av strandsonen. Kommunene legger til grunn definisjonen av strandsonen til 100 meter fra strandlinjen gitt i Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden av 1992, men tar ikke med strandsoner i bynære og industrielle strøk.

SSB definerer strandsonen vertikalt 100 meter fra strandlinjen og har tatt med strandarealer helt opp til Seutbrua og til Fredrikstadbrua. Resultatet av dette er at strandsonen er redusert med 64 dekar fra 2019 til 2020. Dette har også gitt at det er registrert 43 nye bygninger. Disse fordeler seg på

■ 22 boliger
■ én hytte
■ 11 garasjer/uthus
■ 6 lager/industribygg
■3 annen bygningstype

Altså er arealreduksjonen i Fredrikstad en villet politisk handling som i hovedsak dreier seg om fortetting i sentrum med boliger og næringsbygg og endringer med for eksempel boliger ved de definerte lokalsamfunnene som for eksempel Engelsviken. I tillegg er Øra Industriområde definert som en del av strandsonen like så mye som Gressvik Brygge og Jernbanekaia.

Reduksjonen av arealer har ingenting å gjøre med tilgjengelighet for allmennheten til strandsonen. De områder som er attraktive for rekreasjon og friluftsliv er ikke redusert.

Tallene for antall bygninger og type bygninger stemmer derfor ikke i forhold til fylkeskommunens og Fredrikstad kommunes tall. Både fylkeskommunen og kommunene og folk flest oppfatter vel at strandsonen er friluftsdefinert, altså der hvor friluftsaktiviteter kan utøves.

Utbyggingen i strandsonen til bruk for befolkningen er dermed ikke redusert. Den er fordelt på hva som er offentlig tilgjengelig og til privat bruk. Dispensasjoner som gis for hyttebygging i strandsonen er ikke nybygg som tar nytt areal, men restaureringer av eksisterende bygg og gjerne med en bedre tilpasning i forhold til allmennhetens behov.

Det er eksempler på at enkelte grunneiere/hytteeiere begrenser allmennhetens ferdsel vel mye. Samtidig oppleves misforståelser eller bevisste handlinger som overtredelse av friluftslovens bestemmelser om hva som er innmark og hva som er utmark. Innmark er den private grunn av en eiendom som er eksklusiv for eiendomsbesitter. Når Fredrikstad kommune nå skal i gang med å vurdere ulovligheter i strandsonen, mener jeg dette må gjøres nettopp med henblikk på eiendomsrettens sterke stilling hos det norske folk. Kommunens gjennomgang bør i alle fall ikke legge opp til konfrontasjoner mellom hva som er privat og hva som er tilgjengelig for allmennheten. Det er unødvendig da vi både i Østfold og i resten av landet har massevis av plass til alles friluftsinteresser. Bedre tilrettelegging med merking og tilgang på parkering vil bedre forhold for allmennheten til økt aktivitet.

Tatt dette i betraktning bør kanskje Oslofjordens Friluftsråd også ta med seg helheten i friluftsbegrepet ved å involvere fritidsboligeiere mer i sitt arbeid. Hytteeiere eller deres interesseorganisasjoner er antagelig de største brukerne av strandsonen. Dette kunne skape en bedre balanse mellom alle brukere av strandsonen i Oslofjorden.

Les også

Mer hyttebonanza eller allmenn ferdsel på Faratangen?

Les også

De mange dispensasjonene i strandsonen er overhodet ikke bra

Kommentarer til denne saken