Uskyldige sivile dør og verdens ledere toer fortsatt sine hender. Hvor lenge skal vi beklage situasjonen, se ned og hevde at det ikke angår oss? Dette er ikke vår krig!

Men hvor lenge skal Mørkets Herre – denne kaldblodige morderen, få fortsette sine drepende herjinger før verden sier at nok er nok? Når skal frihet og demokrati endelig beskyttes mot tyranniet?

Vi har sett det samme forløpet tidligere. Den gang var det nazismen som herjet.

Nå er det en like sinnssyk imperialist, en drømmende Stalin-wannabe som vasser rundt i blod, lemlestelse og total ødeleggelse og får utløp for sine primitive diktatoriske drifter og grenseløse maktbegjær.

Hvor lenge skal kvinner og barn bli massakrert av lydige svin i høytflyvende bombefly som er på «denazifisering»? Hvor lenge skal krysserraketter bli sendt i blinde for å rasere boligblokker og barnesykehus for å kurere de påstått narkomane? Hvor lenge skal desperate, flyktende sivilister bli skutt i såkalte humanitære korridorer i denne nasjonale redningsaksjonen?

Hvor lenge vil verden sitte og se på at verdens mest motbydelige sjefsbølle legger en demokratisk nasjon flat med langtrekkende artilleri og uskyldiges blod renner i gatene for visstnok å frigjøre sine brødre?

Hvor lenge skal vi måtte høre på den statsautoriserte løgnen, alle voldstrusler og iaktta dette blodige spillet der menneskeliv og sivilisasjon ikke betyr noen ting?

Når er det tid for å ta igjen?

Når den drømmende imperiebyggeren beruset etter å ha flatet Ukraina og massakrert og jaget en hel befolkning kanskje går løs på Litauen og dermed utløser NATOs Artikkel 5?

Men hva om han velger Finland først? Eller Sverige? Skal vi sitte stille da også?

«Dette angår ikke oss! Dette er ikke vår krig. Vi fordømmer aggresjonen og beklager lidelsen, men vi vil ikke eskalere dette.»

Problemet er bare at bølla vil fortsette.

Jobben er nemlig ikke gjort. De, i hans øyne, svake vestlige demokratier er ikke utslettet. Det stolte russiske eller skal jeg like godt si det storslagne sovjetiske imperiet er ikke gjenskapt! Hevnen for tidligere selvpåførte lidelser er ikke fullbyrdet.

Skal verden fortsatt stå lamslått å se på denne hjerneforvrengte ondskapen? For det er ikke noe annet. Når man som statsleder i dag priser og dyrker en av verdenshistoriens største tyranner som sultet i hjel og massakrerte millioner av egne borgere, da burde verden skjønne at dette er ikke en kar man forhandler med eller gir etter for.

Dette feige svinet av en despot forstår bare en ting: Å få bank!

Kanskje er han så beruset og besatt av sin egen oppblåste storhet at han vil få utløp for livsdrømmen ved å legge kloden øde etter å ha trykket på atomknappen. Hans problem er jo i så fall at han likevel ikke kommer i historiebøkene – det er jo ingen igjen for å skrive den historien.

Så spørsmålet er: Skal vi sjekke om han bløffer eller skal vi bare la ham fortsette sitt evige korstog mot sitt hatobjekt nummer én – den forhatte frie verden? Hvem skal ofres neste gang for å holde den gale livsløgneren fra potensielt å gjøre noe enda verre? Skal dette dårskapens teater fortsette til den gale hunden og alle hans korrupte medjattere har strøket med av alderdom?

Skal vi bare sitte tilbake, holde pusten og håpe at hans eget folk selv reiser seg ved synet av alle unge «martyrer» som kommer hjem i likposer? Skal vi vente på at millioner til slutt går ut på gatene, river maktpallassene og risikerer livet ved å reise seg mot fattigdom, dyrtid, vanstyre og offentlig fortrykk, og fjerner denne oppblåste løgneren og hele hans korps av kleptokratiske klakører?

Eller skal den frie verden også ta sin del av ansvaret og smerten, og si at nok er nok og hjelpe dem som står midt i kampen om liv og død og sin nasjon eksistens?

Slik det framstår i dag, gir «den fire verden» med sin begrensende selvpålagte «støtte» seg dessverre stemplet som den feige pratmakeren i de nasjoner som bare kan drømme om den frihet vi tror vi fortsatt kan få nyte i framtiden.