Vi snakker om 500 sylferske, usikre og søkende tenåringsjenter på vei inn i ungdomstiden. Og det stanser ikke der. 16 prosent – 160 jenter i alderen 13–14 år – er tilbudt betaling for å sende nakenbilder av seg selv. Det kommer frem av en ny undersøkelse.

Hva skal man si om slike tall? Får du hakeslipp og lar deg sjokkere? Trekker du på skuldrene og tenker «er dette så mye verre enn tidligere da?».

Vi aner rett og slett ikke hva som skjer

Det enkle svaret er – ja, det er definitivt verre enn tidligere. Og ja, en samlet voksen- og foreldregenerasjon bør ta funnene på alvor og tenke grundig gjennom hvor mye vi faktisk vet om hva som foregår med barnas skjermbruk.

For sannheten er at vi befinner oss på en arena som tar en stadig større plass i barn og unges liv – men samtidig har blitt en fryktelig blindsone for de foresatte. Vi aner rett og slett ikke hva som skjer. Og nå kommer den ene urovekkende undersøkelsen etter den andre om digital mobbing, stygg ryktespredning og press om å dele seksualiserte bilder.

I kveld, mandag, inviterer Fredriksstad Blad og Litteraturhuset til gratis folkemøte hvor noen av disse problemstillingene skal diskuteres. Om du ikke har anledning til å komme til Litteraturhuset, kan du også følge debatten direkte på FBTV fra klokken 19.00.

Vi tar debatten – og hører fra ungdommen selv. Bli med og si din mening. ⚫️ Roy Conradi Andersen er daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. Han skal lede folkemøtet sammen med Mathilde Halstensen (journalist i Fredriksstad Blad). ⚫️ I panelet: ⚫️ Kjersti Lien Holte er førsteamanuensis i pedagogikk på Høgskolen i Østfold, ⚫️ Hashim Mohodin Abdi er 17 år og elevrådsleder ved Fredrik II vg skole i Fredrikstad. ⚫️ Hanne Wisbech er psykolog – og er spesialist i barne- og ungdomspsykologi. ⚫️ Terje Nordhus jobber som pp-rådgiver og teamleder i PPT for videregående opplæring i Viken. ⚫️ Inga Klevås er utdannet som spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning.

For å få en større forståelse av disse utviklingstrekkene i ungdomsmiljøene, både på godt og vondt, anbefaler jeg å lese studien «sårbare bilder på sosiale medier». Her beskrives det blant annet hvordan deling av nakenbilder ses på som vår tids kjærlighetsbrev.

Det oppleves intimt å dele noe fint med den du sender til, og det oppleves fint å få.

Bildedelingen er basert på tillit, og ungdommene forteller om hvor viktig det er å stole på for eksempel en kjæreste. Men det kan også være et sterkt sosialt press til å dele nakenbilder blant noen ungdommer.

Spesielt blant enkelte jenter, som føler seg presset av jevnaldrende gutter. Hvis de nekter kan de bli blokkert på sosiale medier og bli anklaget for å være feig eller prippen.

Ungdommene som er intervjuet i studien forteller også at det er relativt vanlig at bilder kommer på avveie. Noe de er klar over og snakker om hvis det skjer.

Så sent som i 2021 ble straffeloven skjerpet nettopp på dette punktet, og deling av krenkende eller åpenbart private bilder kan nå straffes med inntil to års fengsel.

– Vi vurderer det som sannsynlig at omfanget av kjøp og salg av nakenbilder og videoer av mindreårige kommer til å øke fremover, forteller avsnittsleder Helge Haugland i Kripos.

Han oppfordrer foreldre til å snakke med ungdommene sine om salg av nakenbilder og mulige konsekvenser, og ta kontakt med politiet dersom de finner ut at noe straffbart har skjedd.

Og de færreste tør å si ifra om det som er ugreit. Kun hvert tredje barn involverer foreldrene om de har hatt negative nett-opplevelser. Og der du tidligere kunne bli vanæret som en sladrehank eller tyster, stemples du i dag som «snitcher».

Ikke si det til mamma eller pappa, ikke si det til læreren og involvér i hvert fall ikke politiet. Gjør du det, er du en «snitch»!

Der mobbing, omsetning av dop og seksuelle overgrep tidligere skjedde i våre fysiske nærmiljøer, heter arenaene nå Snapchat, TikTok og drøssevis med såkalte exposed-kontoer.

Marianne Irene Holm i Øst politidistrikt følger utviklingen tett. Hun mener mobbing i ungdomsmiljøene har blitt langt mer usynlig for voksne enn hva det var tidligere.

– Selv om det var ille også den gang mobbingen først og fremst skjedde fysisk, så fikk man i det minste en pause innenfor hjemmets fire vegger. I dag finnes ikke lenger noe frirom for det vonde. Barn får snapper, trusler og mobbing rett inn på mobilen, forteller hun.

Redd Barna har i forbindelse med sin rapport «Hvis du liker meg, må du dele et bilde», intervjuet en del ungdommer om deling av nakenbilder og hva de forventer av foreldrene om de skulle havne i slike situasjoner. Her kommer det blant annet frem at:

  • De unge mener spredning av nakenbilder kan forebygges ved at foreldrene får en større forståelse for hvor viktig billeddeling er i barn og ungdoms hverdag i dag.
  • De unge råder foreldrene til å åpne for en samtale både om positive og negative sider ved billeddeling.
  • De unge ønsker støtte – og ikke kjeft eller straff i form av for eksempel å bli nektet tilgang til telefonen – om de åpner opp om vonde opplevelser på nett eller noe dumt de selv har gjort.

Den digitale utryggheten kan i verste fall ødelegge unge liv. For noen har det blitt for mye å bære, de har valgt å avslutte livet. Derfor ønsker politiet å stresse oss i hva dette faktisk dreier seg om.

Vi har alle et ansvar for å gjøre den opplagte jobben som bør følge i forlengelsen av å utstyre barna med en mobil

De har selv tatt konsekvenser av den nye hverdagen ved å omprioritere ressurser fra tradisjonell fysisk patruljering og tilstedeværelse i lokalmiljøer, til synlighet og overvåking i sosiale medier.

Men jobben kan ikke overlates til lov- og ordensetaten alene. Vi har alle et ansvar for å gjøre den opplagte jobben som bør følge i forlengelsen av å utstyre barna med en mobil. Den handler om å være nysgjerrig, følge med og stille spørsmål.

Og den jobben må skje hele tiden.