Gå til sidens hovedinnhold

Hvor går vi for å finne hellig grunn denne påsken?

«Nå som kirkerommene er stengt kan vi øve oss i å finne hellig grunn der vi er og sånn rammene rundt oss er akkurat nå.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forrige mandag kom beskjeden fra Bent Høie og som medfører at vi går inn i enda en påske uten å kunne samles i kirkerommene i den stille uken og til høytidsgudstjenester og konserter. Jeg kjente realiteten i beskjeden som en tung tristhet i hodet, hjerte og føtter. De tre tristhetene ligger der fremdeles og jeg tror de vil bli værende der en stund.

Jeg har så lenge jeg kan huske hatt en livsfølelse som innebærer fornemmelsen av å være omgitt av noe større enn meg selv. Ofte handler dette om en god indre og stille glede og følelse av å kjenne samhørighet med livet som spiller seg ut rundt meg. De gangene det skjer, har jeg en opplevelse av å befinne meg på hellig grunn. Jeg har ofte slike opplevelser i kirkerommet.

Både i glede og i sorg så kan fornemmelsen av å være i berøring av noe større og noe mer, melde seg. Også i de tyngste gravferder og i de mørkeste stunder kan det kjennes i kroppen at vi samtidig befinner oss på hellig grunn.

Hellig grunn kalles det når noe kommer til oss utenfra. Det kan være som en liten strime av lys som treffer noe i vårt indre. Og som gjør at vi holder ut litt til eller får en anledning til å se noe med et klarere blikk. Hellig grunn kan også kjennes som et lite vindpust som blafrer gjennom kroppen, hodet, hjerte og nyrer. Og skaper klarhet og friskhet. Hellig grunn kan også være å bare få være og bli rommet, akkurat som man er og akkurat som man har det.

For mange mennesker er kirkerommet mye mer enn mur og tre og sten og glass. Det er først og fremst hellig grunn. I sorg og avskjeder. I berusende forelskelse og kjærlighet. I undring og takknemlighet over nytt liv. I jordskred, terror, fare og frykt. Kirkerommet er et sted man blir båret og der man selv er med å bære.

Les også

Forvirret før påsken? Her er alt du trenger å vite

«Alle mennesker er mer enn du kan se» er mottoet til Kirkens Bymisjon. I dette ligger en holdning som tilsier dyp respekt for alle menneskers iboende verdighet. Og speiler den kristne troen om at også mennesket er omgitt av en hellig grense. Krysser vi den så kan veien være kort til å utviske hverandre. Å være samlet i et kirkerom er derfor på samme tid å være et menneske med en helt grunnleggende verdi og verdighet. Og samtidig være en del av et fellesskap omsluttet av samme verdi og verdighet.

Kanskje er det derfor mange mennesker opplever å gå mer styrket ut fra et kirkerom enn da de gikk inn. Fordi livsfølelsen har blitt styrket. Og det gir kraft til å ta imot dagene.

Hvor går vi for å finne hellig grunn denne påsken? Til alle tider har mennesker også opplevd hellig grunn andre steder enn i kirkerommet. For dem av oss som tror at Guds skaperfinger finnes overalt, så finnes hellig grunn overalt. Og når kirkerommet er stengt for gudstjenestefeiringer så må vi finne hellig grunn andre steder, også i oss selv. Det finnes rike kilder for dette i den kristne mystikken og fromhetstradisjonen. Og som kan hjelpe oss oppdage at hellig grunn ofte finnes nærmere enn vi tror, og at det handler mer om det enkle og nære enn det store og spektakulære.

Naturen er et sånt sted. Der hav og bekker, fjell og vidder, fugler som bygger rede, livet som brøyter seg vei gjennom asfalt og is, og der såkornet som dør blir til mangfold av liv og frukt. Naturen er også hellig grunn som kan hjelpe oss å huske hvem og hva vi er. Vi er mennesker av støv og jord og underlagt det forgjengelige. Men vi er også formet og båret og mottagere av liv som kommer til oss fra noe annet enn oss selv.

Nedstengte kirkerom og avlyste gudstjenester smerter alle mennesker som erfarer disse rommene som kilder til livsmot og kraft. Og som kilder til å nære og pleie sitt åndelige liv. Og som kilder til fellesskap og hygge med andre mennesker. Disse rommene som på så mange måter gir mange mennesker en erfaring av at vi befinner oss på hellig grunn, både der inne og her ute.

Nå som kirkerommene er stengt kan vi øve oss i å finne hellig grunn der vi er og sånn rammene rundt oss er akkurat nå. Og kanskje er det greit om dette ikke fullstendig fjerner tristhetene som finnes i manges hode, hjerte og føtter i inngangen til denne påsken. Fordi ingenting kan erstatte fellesskapet av mennesker som den rikeste kilde til å øve seg på å stå på hellig grunn. Så måtte Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Til vi ses igjen. I kirkerommene og her og der.

Kommentarer til denne saken