Jeg oppdaget Patricia Lockwood via twitterkontoen til Elif Batuman, som hadde postet en side fra boka «Priestdaddy», og skrevet: Who even writes like this? Jeg tar meg selv i å stille det samme spørsmålet allerede på første side. For hvem i all verden skriver som dette?
Patricia Lockwood er en amerikansk poet. «Priestdaddy» er hennes memoarer fra de ni månedene hun og ektemannen måtte flytte hjem til Lockwoods foreldre og bo i farens prestebolig. Lockwoods far er en tidligere ateist som konverterte til katolisisme i marinen, da han så «Eksorsisten» i en ubåt. Han hater å gå med klær og elsker actionfilmer. Hvordan han har klart å bli prest er det omtrent ingen som forstår, bortsett fra ham selv.
«Priestdaddy» er fylt med paradokser, både i personene Lockwood møter og i meningene de har. Alle er like elskelige, hysteriske og provoserende. Og Patricia Lockwood er levende bevis på at poeter ER morsomme. Hver setning lever sitt eget liv, som om ingen regler finnes. Kanskje har det en sammenheng med at dette kommer fra en poet som har vokst opp på innsiden (eller baksiden) av det hellige.
Årets hittil beste leseropplevelse!
Se andre bibliotektips her!
– En historie som blir mer og mer hårreisende skummel
«Vinterpuls» av Tore Sivertsen