Hvem skal se meg nå? 

Tydelig varsko fra Høgskolen i Østfold: – Ta kontakt med barn du lurer på hvordan har det. Følg med, skjerp bevisstheten, vær modig og bry deg!

Tydelig varsko fra Høgskolen i Østfold: – Ta kontakt med barn du lurer på hvordan har det. Følg med, skjerp bevisstheten, vær modig og bry deg! Foto:

Av

– For barn og unge i særlig utsatte og sårbare situasjoner kan utfordringene nå bli enda større. Familiekonflikter, rus, vold og overgrep kan i større grad enn tidligere gå under radaren.

DEL

Kronikk

Vi vet ikke hvor lenge landet vårt skal ligge i dvale. Uttalelser fra helsemyndighetene, forskere og erfaringer fra utlandet tilsier at vi fortsatt er i en tidlig fase. Epidemien er ikke over i løpet av neste uke. De mest sårbare barna kan bli usynlige lenge. Det er vår bekymring.

Familielivet har på kort tid blitt endret. Mange foreldre har blitt eller står i fare for å bli permitterte. Nyhetsbildet er alvorlig. Alt dette kan føre til usikkerhet og stress i familien. Vi blir alle satt på prøve. Vi vet imidlertid at slikt stress kan føre til destruktive handlingsmønstre. I Aftenposten 20. mars advarer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nettopp mot dette og uttrykker bekymring for økt grad av vold i familiene. Barneministeren ber kommunene prioritere de vanskelige sakene, men understreker samtidig at vi ikke må slutte å bry oss.

Mens viruset herjer er det viktig å ikke glemme at disse barna kan bli rammet på andre måter enn gjennom koronasmitte.

Når kommunene i tillegg tar ned flere av tiltakene som støttekontakt, besøkshjem og fritidstilbud, og skolene kun er tilgjengelig digitalt, skaper dette økt risiko for omsorgssvikt. Barn som er i behov av hjelp står dermed i fare for ikke å bli sett. De særskilte hjelpetjenestene for utsatte barn og unge skal fortsatt fungere, men sikkerhetsnettet som barnevernstjenesten representerer er under press. Sykdom, karantene og økt arbeidsbelastning gjør seg gjeldende også her – og hensynet til barnets beste og kravet til forsvarlige tjenester blir nå satt på prøve.

Tina Gerdts-Andresen, Helén Graarud og Marina Sletten, Høgskolen i Østfold

Tina Gerdts-Andresen, Helén Graarud og Marina Sletten, Høgskolen i Østfold Foto:

Vi er bekymret for de barna som trenger å bli sett og møtt av andre. Dette er ikke nødvendigvis de vanskelige sakene, men barn og familier som er i behov av kontinuerlig oppfølging. Og nettopp det å se disse barna blir nå et samfunnsansvar, alles ansvar, ikke bare barnevernsansatte eller andre i det offentlige tjenesteapparatet.

Når barna mister sitt fristed

Mens viruset herjer er det viktig å ikke glemme at disse barna kan bli rammet på andre måter enn gjennom koronasmitte. Frykt og usikkerhet om hvor farlig dette er, hva som kan skje med familie og venner kan gjøre mange urolige. Uvissheten om når tilværelsen skal bli vanlig igjen er bekymringer både barn og voksne kan kjenne på.

For barn og unge i særlig utsatte og sårbare situasjoner kan utfordringene nå bli enda større. Familiekonflikter, rus, vold og overgrep kan i større grad enn tidligere gå under radaren. Mange av oss ser ikke lenger barna på de arenaene vi pleier – ved levering og henting, ute i gaten, på treningen, på vei til og fra skolen eller rundt omkring hvor som helst. Vi hører kanskje mindre om dem fra egne barn eller deres venner. Flere av barna har nå mistet sitt fristed, steder med kontakt med andre voksne og barn som kunne se dem, snakke med dem og eventuelt varsle om bekymring.

Hvordan skal barna få kontakt

Det er derfor viktig at barn har en arena hvor de lett kan si fra. I Norge har vi en nasjonal alarmtelefon hvor barn og unge selv kan ta kontakt (tlf. 116 111). Det er imidlertid ikke alle som kjenner til eller har mulighet til å ringe dette nummeret. Vi ser at flere kommuner har tatt grep som skal gjøre det enklere for barn og unge å komme i kontakt med hjelpetjenestene. Egne telefonlinjer, økt tilgjengelighet på SMS og mail er eksempler på dette. Det er bra. Gode tiltak i lokalmiljøet kan for mange være enklere å bruke.

Vi må alle ta ansvar

Men til tross for disse tiltakene er det fare for at dette ikke er nok. Hverdagen er annerledes for oss alle – med hjemmekontor, karantener og størst mulig grad av isolerte tilværelser. For avstand og skjerming er viktig nå! Vi blir ikke sett, men vi ser heller ikke. Dette er derfor en appell til oss alle – besteforeldre, tanter, onkler, naboer, venner og hvermannsen. Ta kontakt med barn du lurer på hvordan har det. Send en melding. Send en snap. Snakk med dem. Vis at du er der. Det kan bety mer for barnet enn du tror. Delta på dugnad for å sikre barn nødvendig beskyttelse: Følg med, skjerp bevisstheten, vær modig og bry deg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags