Lauvås skriver i et leserinnlegg at Ap er optimister i klimapolitikken, men i motsetning til hvem? Og er det optimisme som gir løsninger, eller er det målrettet politikk i tråd med faglige anbefalinger?

Det er ingen overraskelse at Ap later som de kan gjøre god klimapolitikk ut av å ikke følge FN og andre tunge instansers anbefaling om å slutte å lete etter olje. Det som er verre er når FB følger opp med spørsmålet: «Lauvås mener det er mulig å sikre både arbeidsplasser, velferd og klima, er du enig?» og eneste alternativ synes å være å gi opp eller å ikke bry seg. Som MDGer vil jeg gjerne svare ja til spørsmålet om å nå alle de tre målene FB setter opp, men Lauvås legger ut helt feil premiss for spørsmålet.

MDG har selvsagt lagt opp sin politikk for å bevare arbeidsplasser og velferd på lang sikt! Det er jo blant annet dette vi vil sikre med vår gode natur-, klima og fordelingspolitikk. Men vi har som kjent andre løsninger enn Ap for å nå målene. Men er dette «fryktpolitikk» som Lauvås påstår? Er det ikke like mye fryktpolitikk å skremme velgerne med at Norge vil miste sin velferd dersom vi for alvor blir med det internasjonale laget som forsøker å oppnå Parismålene?

Det er riktig at MDGs politikere uttrykker redsel for det fremtidsscenarioet FN viser oss – blant annet i den helt ferske klimarapporten. Men dette er ingen plutselig panikk som gir «fryktpolitikk». Tvert imot: Vi har jobbet hardt og lenge for å skape den realistiske politikken som gir oss håp og optimisme. Vi føler på den samme uroen som blant annet de unge klimastreikerne gjør, men svaret vårt er å utforme en politikk som minsker redselen, i stedet for å flykte inn i falsk optimisme.

Det er også urovekkende at FB igjen lager en spørreundersøkelse under Lauvås sitt innlegg som ruller ut en rød løper for klimafornektelse og fordommer. Dette skjedde også i Kvalbeins leserinnlegg «Vi har en dødelig klimakrise».

Svaralternativet «Nei, dette er normale svingninger» sto under spørsmålet «Forstår du Kvalbeins engstelse?» Dette er nesten vanskelig å ta alvorlig dersom vi også tar forskningen alvorlig. For det er vår politiske respons på forskning dette handler om – ikke Kvalbein eller Lauvås sine følelser.

Det kan sammenlignes med et tenkt leserinnlegg der evolusjonslæren ligger som en forutsetning for det som skrives, men så legger avisen inn en leserrespons med svaralternativ «Jeg tror dette er tull. Jorda ble jo skapt på seks dager.» Det er selvsagt tillatt å være kreasjonist like mye som det er lov å riste på hodet av FNs massive lag av seriøse forskere. Det er lov å skrive det også. Spørsmålet er om lokalavisa virkelig trenger å legge opp til at vi enten 1) ikke tror på forskning, 2) har gitt opp, eller 3) er blåøyde?

I MDG tror vi på forskning, og vi tror på en bedre fremtid, men vi tror ikke den kommer helt av seg selv. Det er derfor vi er innstilt på å jobbe knallhardt, og vi ber om tillit fra velgerne så vi kan bli med på å lage en framtid vi kan glede oss til.