Gå til sidens hovedinnhold

Hvem bestemmer i Fredrikstad – de folkevalgte, eller administrasjonen?

Artikkelen er over 1 år gammel

Henning Aall: – Hva er det som ofte binder posisjonspolitikere så tett til administrasjonen i alt og ett? Er det miljøet der nede i skyttergravene?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Opp gjennom årene er det ikke få her i byen som har spurt om dette. Og nå; nok en gang, undertegnede.

Jeg tillater meg en lett omskriving av et kjent sitat og sier: «Politikere kommer og går – administrasjonen består». Følgelig er det pr. definisjon logisk at en profesjonell administrasjon i dialog ofte veier tyngre enn nyslåtte politikere uten spisskompetanse innen de forskjellige fagområder.

Dette gir vår administrasjon stor makt, ja, en maktstørrelse trolig langt utover intensjonene i vårt demokrati.

Makt betyr også ansvar, men hvis ansvar pulveriseres og ingen behøver å stå for sine handlinger, kommer vi på ville veier. Fredrikstad har dessverre en lang og vond historikk når det gjelder maktbruk, for ikke å si maktmisbruk. Nei, jeg skal ikke nå skrive om varslersakene, som i seg selv bare viste toppene av de mange isfjellene.

Men i min rolle som ombud for innbyggerne i Fredrikstad sto jeg ovenfor en tilnærmet uoverkommelig utfordring fordi antallet henvendelser fra «maktofre» ble skremmende høyt. Et fellestrekk for alle disse er dessverre at kritikk, berettiget eller ei, skremmende lett får folk på rådhuset til å hoppe ned i skyttergravene, hvor de går til felles forsvar av alt og alle. Evnen til å erkjenne vanlig menneskelige feil og kanskje også beklage disse, synes ikke å inngå i den interne opplæringen.

Her i Fredrikstad kjenner jeg ingen politiker som ikke er begeistret for Cicignon Park. Like fullt står vi på vippen til å miste det.

Jeg opplevde selv en sterk verbal hudfletting og massiv utfrysing da jeg for noen år siden begynte å skrive om ukulturen på rådhuset og i maktens korridorer. Mang en granskning og rapport om kommunen har imidlertid i ettertid forklart lite flatterende handlinger, som en del av en rådende ukultur.

Selvfølgelig gjelder ikke dette alle kommunalt ansatte – tvert imot; minst 99 prosent av våre over 6000 ansatte er førsteklasses mennesker som gjør en seriøs og god jobb. Like fullt opplever mange innbyggere overgrep og urettferdig behandling i sin kontakt med kommunen. Å eksemplifisere dette uten å komme på kollisjonskurs med personvernkriteriene, blir her og nå vanskelig – kanskje bortsett fra innen bygg- og planoppgaver.

Like fullt er det sterkt betenkelig å erfare hvor mange av denne bransjens fagfolk, som ikke våger å fremme kritikk mot administrasjonen av engstelse for represalier ved neste korsvei. Skal vi virkelig ha det sånn i byen vår?

Pågående mediedebatt om en næringstomt på Gressvik hvor administrasjonen overkjører en grunneiers ønske om også i fremtiden kunne drive næring med vanlige utviklingsmuligheter, avdekker en betenkelige innstilling. Ikke bare i administrasjonen, men også hos nokså nyslåtte politikere som må/bør/skal gå ut fra at administrasjonen alltid har rett – selv om en av landets fremste juridiske eksperter på området i klartekst skriver noe annet.

Les også

Protesterer mot Gressvik-prosjekt: – Store deler av Gressvik vil bli påvirket

Les også

Kommunens juridiske vurdering i Gressvik-striden er ikke skrevet av jurist. Truls Velgaard (H): – Svært overraskende

Hva er det som ofte binder posisjonspolitikere så tett til administrasjonen i alt og ett? Er det miljøet der nede i skyttergravene?

Et kanskje enda grellere eksempel kommer for dagen for den som tar et dypdykk ned i de snart metertykke sakspapirene til prosjektet Cicignon Park på den gamle sykehustomten. Et fantastisk miljøprosjekt som vil sette Fredrikstad på verdenskartet, og som jeg derfor har fulgt tett gjennom mange år nå. Det er lett å forestille seg hvordan arkitektene hos en av landets fremste arkitektfirma, og de erfarende ingeniørene hos det landsdekkende konsulentfirma, sannsynligvis nå om dagen river seg i håret over stadig nye påstander om mangler ved deres dokumenter.

Påstander om mangler, men som enhver leser av referater og skriv vil forstå egentlig går på stadig nye krav om endringer. Endringer som noen i administrasjonen mener må til, før man er villig til å fremlegge prosjektet ovenfor byens politikere. Dette er et oppsiktsvekkende hinder mellom en utbygger og byens politikere, og kan ikke være i tråd med ordinær saksgang! Personlig kan jeg ikke forstå annet enn at dette må være ulovlig, og en maktutøvelse langt utover hva en administrasjon skal gjøre.

Les også

Cicignon Park: Ba om politisk behandling innen januar i år

Hvis en utbygger har fulgt lover og regler i sin presentasjon, og ønsker sitt prosjekt politisk vurdert – selv med en negativ innstilling fra administrasjonen, så skal prosjektet vurderes politisk! Å nekte en utbygger dette, må nødvendigvis oppleves som å frata vår alles rett til å få våre saker vurdert av dem som skal bestemme her i landet, og det er det enten domstolene, eller våre folkevalgte politikere som er satt til å gjøre. Aldri en administrasjon!

Deres oppgave er, på en så objektiv måte som mulig, å fremme sakene overfor de folkevalgte. Gjerne med innspill for og imot med henvisning til lover og regler. Men beslutningene skal tas av politikerne! Et annet betenkelig, for ikke å si latterlig og sterkt forsinkende forhold for dette prosjektet, er en diskusjon om eneggede eller toeggede tvillinger; de to høyblokkene er i et tidlig dokument beskrevet som ønskelig med et «ensartet tvillinguttrykk».

Arkitekten ønsker, sett fra sitt faglige ståsted, at det for bydelens helhetsuttrykk, bør tvillingene ha en noe ulik høyde, men ellers ha det samme fasadeuttrykk i materialbruk og farge. Utbygger respekterer dette, og avstår dermed fra en betydelig gevinst ved å ikke bygge på de allerede godkjente tre etasjer på den ene høyblokken. Også han er opptatt av helhetsuttrykket.

Men da blir det problemer her i byen og det spørres; kan to tvillinger ha ulik høyde? Vi får altså en meningsbrytning mellom en av landets fremste arkitekter og en ikke-faglig tidlig mulighetsstudie som underveis nok har fått utviklet seg til å bli det reneste lovverk!

Her i Fredrikstad kjenner jeg ingen politiker som ikke er begeistret for Cicignon Park. Alle vil gjerne se dette unike prosjektet gjennomført. Like fullt står vi på vippen til å miste det, fordi utbyggers imponerende tålmodighet er i ferd med å renne ut. Tanken på å oppgi hele Fredrikstad har nok gått igjen hos ham mer enn en gang, vil jeg tro.

Saksmengden og fektingen frem og tilbake i dette prosjektet overgår nok det meste her i landet, både i tidsbruk og store omkostninger, sett i forhold til prosjektets omfang. I et verst tenkelig scenario vil vi for mange år fremover kunne få en øde spøkelsesbydel, fremfor et fremtidsrettet viktig prosjekt.

Nå må det tas grep fra politisk ledelse for å berge dette unike prosjektet! Synd vi her i byen mistet det drivende slagordet: «Det årnær sæ i Fredrikstad!»

Kommentarer til denne saken