Gå til sidens hovedinnhold

Hvalerfiskerne har kunnskaper – Høyres Torgersen har «tungt for det»

«Jeg har allerede observert flere innlegg og kommentarer som bruker de feilaktige konklusjonene i rapporten som faktabakgrunn.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvalerfiskerne har klart å rette opp det entydige negative bildet av reketrålingen i Oslofjorden som rapporten «Krafttak for kysttorsken» skapte. Denne rapporten kalte jeg et makkverk, da den ble presentert i mediene. Rapporten inneholder udokumenterte påstander og konklusjoner som ikke underbygges i underlagsmaterialet, m.a.o. en useriøs og uprofesjonell «synsing» som kamuflerer seg som kunnskap.

Siden denne rapporten skulle inngå i kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med forvaltningsplaner for Oslofjorden, var det svært viktig at de useriøse deler av rapporten ble lagt bort. Det har nå Havforskningsinstituttet i ettertid bekreftet. Dette er ene og alene fiskernes fortjeneste, ved en grundig og god dokumentasjon av virkeligheten, blant annet ved hjelp av innovative og dyktige Hvaler-fiskere.

Hvaler Senterparti tok initiativ til å få stanset den sterke medielanseringen av rapportens udokumenterte konklusjoner. Sammen med Fiskerlaget Sør informerte vi alle involverte, inkludert sentrale politikere i Sp på Stortinget og i Viken, samt politikerne på Hvaler, om hvor alvorlig rapportens påstander var, og hvor viktig det var å få stanset desinformasjonen.

De fleste skjønte raskt poenget og støtter fiskerne fullt ut i det videre arbeidet med å bedre forholdene i fjorden. Hvaler Ap tok tak i saken og har siden arbeidet målrettet og godt sammen med fiskerne og oss andre som ønsker å sikre en «Frisk Oslofjord».

Men det er fortsatt noen som «som har litt tungt for det». Hvaler Høyres Halvor Torgersen angriper Hvaler Ap for ikke å hoppe rett i tiltaksfasen, med den begrunnelse at videre forskning og kunnskapsinnhenting tar for lang tid og harselerer i tillegg over at fiskerne liksom skal ha bedre greie på ting enn forskere med ti års utdanning!

Flott av Hvaler Høyre å vise korta!

Vi vet hvordan påstander fester seg og reproduseres hele tiden i det moderne mediesamfunnet. Både bevisste løgner og feil fester seg ved at de hele tiden dukker opp i den digitale mediejungelen. Jeg har allerede observert flere innlegg og kommentarer som bruker de feilaktige konklusjonene i rapporten som faktabakgrunn.

Hva skjer om det for eksempel innføres trålstopp eller andre strenge restriksjoner og vi etter ti år fortsatt ikke ser bedring i fjorden? Har vi ødelagt en hel næring og fortsatt ikke ser løsninger?

Mye tyder på at det er mange og kompliserte faktorer som påvirker. Økt temperatur i havet spiller nok en viktig rolle. Havstrømmer, for mye eller for lite næring til alger og plankton, giftstoffer, alle former for forstyrrelser, ødeleggelser av habitater og for få eller for mange predatorer, spiller alle en rolle, i tillegg til fisket.

Det vi i Senterpartiet på Hvaler og fiskerne vil, er at realkunnskap skal vektlegges i det videre arbeidet. Fiskerne har dokumentert at rapportens metoder og kildebruk er selektiv og mangelfull. Vi krever at det blir en grundigere og mer helhetlig forskning på hele feltet.

Alt som finnes av statistikk og tall over fangst og fiske skal benyttes, også tilbake i tid, og med fiskerifaglig vurdering av tallmaterialet, for å luke bort misforståelser og feiltolkninger.

Verken fiskerne eller politikerne skal overta forskernes roller, men vi må kreve at de gjør en skikkelig jobb, og vi må kunne stole på dem. Uten gode forskere sitter vi uten faktagrunnlag for videre forvaltning, og det åpner veien for en vilkårlig forvaltning som verken fiskere eller miljøet er tjent med.

Foreløpig ser det også ut til at vi klarer å unngå «grøftekjøring», hvor man går fra å legge all «skyld» på tråling til å legge all skyld på andre faktorer eller yrkesgrupper.

Fiskerne innrømmer åpent at gamle dagers fiskemetoder og utstyr kan ha vært med på å redusere bestander. Men det er dagens redskaper og metoder som skal evalueres og utvikles.

På samme måte vet vi at kommunal kloakk og fabrikkutslipp var enorme og ødeleggende for fjorden inntil renseanlegg kom på plass i løpet av 1980-og 90-tallet. De gamle utslippene ligger imidlertid fortsatt i tykke lag på fjordbunnen og kan i gitte situasjoner skape problemer. Likevel kan vi ikke i dag gjøre annet enn å opprettholde kravene til rensing og se tiden an.

Landbrukets utslipp av jord og næringssalter økte etter sterk satsing på korndyrking etter krigen, men ble også stanset i løpet av samme periode, med en rekke forbud og tiltak som har redusert dette til et minimum. Det som fortsatt kommer ut i elver og vann er ofte, med få unntak, bare såkalt bakgrunnsavrenning, dvs. materiale som renner ut uavhengig av dyrking eller ikke, for eksempel fra skogsområder eller uhøstet mark.

Med unntak av storflommer og ekstremnedbør klarer jordbruket nå å holde både jordpartikler og næringsstoffer der de gjør nytte – på jordet. Det er vanskelig å se at nye tiltak her vil gi målbar effekt på fjorden.

Glomma vil imidlertid alltid bringe enorme mengder partikler ut i fjorden. Det har den alltid gjort – også før det kom mennesker hit.

Det er derfor viktig nå at man unngår å «grøftekjøre», ved at enkeltrapporter brukes til å gi enkeltsektorer all skyld. Gode analyser av fortidens synder, sammenholdt med oppdatert forskning og ferske data, vil kanskje kunne gi oss et riktig bilde av situasjonen og årsakene til den. Først da er vi i stand til å iverksette riktige tiltak.

Les også

Ap-topp i Utgårdskilen: – Fjorden skal bli bærekraftig og vi må spille på lag med fiskerne

Kommentarer til denne saken