I 2020 skapte Furutun-saken i Fredrikstad kommune debatt på nasjonalt nivå. Denne uken behandles saken på nytt i rådet for personer med funksjonsnedsettelse (15/11), og i helse- og velferdsutvalget (18/11); før saken behandles i bystyret 9. desember.

Saksfremlegget (saksnr. 2020/1119) til den politiske behandlingen inneholder argumenter vi kjenner fra tilsvarende kasus om samlokalisering: Effektivisering. Bedre arbeidsmiljø. HMS. Større fagmiljø. Faglig forsvarlighet. Redusering av driftskostnader. Samtidig inneholder sakspapirene argumenter uten kunnskapsbasert forankring, og noen av disse uttalelsene kan dermed ikke la stå uimotsagt.

Før jeg trekker frem noen utvalgte punkter, er de menneskerettslige forpliktelsene verdt å trekke frem.

FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov. Det vil si at konvensjonen har forrang ved motstrid med andre norske lover. Helse- og omsorgstjenestene til barn skal derfor ta utgangspunkt i hensynet til barnets beste, barns rett til å vokse opp i familien, og retten til en stabil tilknytning. I tillegg skal barnas individuelle behov og ønsker vektlegges, og de skal ha innflytelse over tjenestetilbudet som gis.

Jeg har i det videre valgt å trekke frem tre punkter der kursiveringen henviser til ordlyden fra sakspapirene:

1) Det er en økende andel barn med utfordrende atferd og med et sammensatt hjelpebehov (...). Etaten etablerer nå sju såkalte kapittel 9-vedtak (jf. helse- og omsorgstjenesteloven, tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede), noe etaten tidligere ikke har hatt for barn og unge (s. 157).

Tvangslovutvalget har foretatt en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren. I kapittel 4.6.4 i den offentlige utredningen kan vi blant annet lese dette:

Bistand fra andre, fortrinnsvis i form av avlastningstiltak, er ofte en forutsetning for at barn kan bo sammen med foreldre og søsken frem til det når en alder der det er naturlig å flytte for seg selv. Fra barnets ståsted kan derimot avlastning oppleves som en belastning og for noen, skremmende. Selv om avlastningsstedet er et godt sted å være, vil et barn kunne foretrekke å være hjemme med familien sin.

Les også

Furutun-planene: Når byråkratene mister bakkekontakten

Les også

Kjære folkevalgte, ikke la Nygårds arroganse få seire!

Av den grunn motsetter en del barn seg å være på avlastningsopphold. Sammensetningen av den barnegruppen som mottar avlastningsopphold samtidig, blir ikke alltid foretatt ut fra barns behov, men heller fra familiens behov for avlastning. Barn kan bli plassert sammen med barn som påvirker hverandres atferd negativt og barn kan oppleve andre barn som truende, blant annet når det er stor aldersspredning i gruppen. Dette er faktorer som kan forsterke utfordrende atferd (NOU 2019: 14, s. 76).

2) Et samlet kompetansesenter på Furutun vil ha positiv effekt på arbeidsmiljø (HMS), da bygget kan utformes mer hensiktsmessig for ivaretagelse av både barn og ansatte i krevende situasjoner (s. 162).

Det hadde gitt sakspapirene faglig tyngde, og et bedre beslutningsgrunnlag om saksbehandleren hadde foretatt en risiko- og konsekvensanalyse ved å samle Fredrikstads avlastningstjenester til ett senter. Det finnes heller ikke belegg for å hevde at et godt arbeidsmiljø og et tilfreds personale er synonymt med faglig kvalitet i tjenestene.

3) Kommunedirektøren mener at forslaget om å samle tjenestene for pårørendestøtte til foreldre til barn og unge på Furutun bidrar til kvalitets- og tjenesteutvikling gjennom en faglig og kunnskapsbasert tilnærming (s. 163).

For det første: det fremstår noe uklart om Furutun primært skal være et senter for pårørendestøtte, eller et avlastningstilbud til barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser som hovedsakelig skal sette barnas behov i sentrum. Det kan synes som om disse to argumentene brukes som atskilte middel for å nå et mål om å spare penger.

For det andre: Om kommunedirektøren skal skilte med en faglig og kunnskapsbasert tilnærming, bør kommunen sette seg inn i de faglige føringene, og den kunnskapsbaserte praksisen hva gjelder samlokalisering og tjenesteutøvelse overfor barn og unge på avlastning. Fra tilsynsrapporter dokumenteres det tydelige brudd på helse- og omsorgslovgivningen i disse tjenestene. Tilsynene viser mangelfull faglig styring av tilbudet i avlastnings- og barneboligene, og det er mange deltidsansatte i tjenestene, stort innsalg av ufaglærte og mangelfull opplæring. Det hadde vært interessant å lese hvordan kommunen aktivt skal forhindre dette om Furutun blir en realitet.

Fjorårets argumenter lever enda

Hanne Bjurstrøm, tidligere likestillings- og diskrimineringsombud, meldte sin bekymring knyttet til Furutun i fjorårets debatt. Hun tok til orde for at Furutun institusjonaliserer og diskriminerer. Ombudets argumenter satte en foreløpig stopper for Furutun. I et annet innlegg argumenterte førstelektor ved Høgskolen i Østfold, Lars Rune Halvorsen, med evidens:

Internasjonal forskning viser at når enhetene blir større enn seks, synker kvaliteten vesentlig og gir dårligere livskvalitet.