Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I 2020 skapte Furutun-saken i Fredrikstad kommune debatt på nasjonalt nivå. Denne uken behandles saken på nytt i rådet for personer med funksjonsnedsettelse (15/11), og i helse- og velferdsutvalget (18/11); før saken behandles i bystyret 9. desember.
Saksfremlegget (saksnr. 2020/1119) til den politiske behandlingen inneholder argumenter vi kjenner fra tilsvarende kasus om samlokalisering: Effektivisering. Bedre arbeidsmiljø. HMS. Større fagmiljø. Faglig forsvarlighet. Redusering av driftskostnader. Samtidig inneholder sakspapirene argumenter uten kunnskapsbasert forankring, og noen av disse uttalelsene kan dermed ikke la stå uimotsagt.
Før jeg trekker frem noen utvalgte punkter, er de menneskerettslige forpliktelsene verdt å trekke frem.
FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov. Det vil si at konvensjonen har forrang ved motstrid med andre norske lover. Helse- og omsorgstjenestene til barn skal derfor ta utgangspunkt i hensynet til barnets beste, barns rett til å vokse opp i familien, og retten til en stabil tilknytning. I tillegg skal barnas individuelle behov og ønsker vektlegges, og de skal ha innflytelse over tjenestetilbudet som gis.
Ber innstendig om at politikerne dropper Furutun
Dette er saken:
Fredrikstad kommunes avlastningstilbud for personer med funksjonsnedsettelse er i dag lokalisert på flere steder i kommunen
Avlastningstjenesten har i dag tilhold på Kiæråsen (som kommunen eier selv og vil bruke til barnehage), Gamleveien (boligbygg som kommunen eier selv), Smaragdveien på Begby (som kommunen eier sammen med Begby Idrettslag), Strålsundveien (enebolig som kommunen eier selv) og Åsebråten (der kommunen leier plass). Kommunen har også dagtilbud og aktivitetstilbud i Bratlia (som kommunen eier selv). Det er også etablert et nytt tilbud om barneboliger.
Fredrikstad kommune kjøpte i 2017 Furutun i Oredalen av fylkeskommunen med tanke på å rehabilitere bygget og bruke det til tjenester for funksjonshemmede.
Ved behandlingen av fjorårets kommunebudsjett, satte politikerne av drøye 53 millioner kroner til dette i investeringsplanen.
Det ble senere klart at det vil koste over 100 millioner å sette i stand Furutun hvis man skal samle hele tjenesten der, slik både administrasjonen og flertallet i helse- og velferdsutvalget anbefalte i fjor.
Politikerne hadde den gang også fått et alternativ som går ut på sette i stand deler av Furutun og bare flytte avlastningstjenesten fra Kiæråsen dit, mens de fire andre lokasjonene beholdes. Dette anbefaler rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men det fikk ikke flertall i helse- og velferdsutvalget.
Høyre fikk også blankt nei fra politikerkollegene på sitt ønske om å utsette saken om oppgradering av Furutun og samling av avlastningstjenesten. Bystyret besluttet 7. mai i fjor likevel å utsette saken.
Jeg har i det videre valgt å trekke frem tre punkter der kursiveringen henviser til ordlyden fra sakspapirene:
1) Det er en økende andel barn med utfordrende atferd og med et sammensatt hjelpebehov (...). Etaten etablerer nå sju såkalte kapittel 9-vedtak (jf. helse- og omsorgstjenesteloven, tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede), noe etaten tidligere ikke har hatt for barn og unge (s. 157).
Tvangslovutvalget har foretatt en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren. I kapittel 4.6.4 i den offentlige utredningen kan vi blant annet lese dette:
Bistand fra andre, fortrinnsvis i form av avlastningstiltak, er ofte en forutsetning for at barn kan bo sammen med foreldre og søsken frem til det når en alder der det er naturlig å flytte for seg selv. Fra barnets ståsted kan derimot avlastning oppleves som en belastning og for noen, skremmende. Selv om avlastningsstedet er et godt sted å være, vil et barn kunne foretrekke å være hjemme med familien sin.
Furutun-planene: Når byråkratene mister bakkekontakten
Kjære folkevalgte, ikke la Nygårds arroganse få seire!
Av den grunn motsetter en del barn seg å være på avlastningsopphold. Sammensetningen av den barnegruppen som mottar avlastningsopphold samtidig, blir ikke alltid foretatt ut fra barns behov, men heller fra familiens behov for avlastning. Barn kan bli plassert sammen med barn som påvirker hverandres atferd negativt og barn kan oppleve andre barn som truende, blant annet når det er stor aldersspredning i gruppen. Dette er faktorer som kan forsterke utfordrende atferd (NOU 2019: 14, s. 76).
2) Et samlet kompetansesenter på Furutun vil ha positiv effekt på arbeidsmiljø (HMS), da bygget kan utformes mer hensiktsmessig for ivaretagelse av både barn og ansatte i krevende situasjoner (s. 162).
Det hadde gitt sakspapirene faglig tyngde, og et bedre beslutningsgrunnlag om saksbehandleren hadde foretatt en risiko- og konsekvensanalyse ved å samle Fredrikstads avlastningstjenester til ett senter. Det finnes heller ikke belegg for å hevde at et godt arbeidsmiljø og et tilfreds personale er synonymt med faglig kvalitet i tjenestene.
3) Kommunedirektøren mener at forslaget om å samle tjenestene for pårørendestøtte til foreldre til barn og unge på Furutun bidrar til kvalitets- og tjenesteutvikling gjennom en faglig og kunnskapsbasert tilnærming (s. 163).
For det første: det fremstår noe uklart om Furutun primært skal være et senter for pårørendestøtte, eller et avlastningstilbud til barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser som hovedsakelig skal sette barnas behov i sentrum. Det kan synes som om disse to argumentene brukes som atskilte middel for å nå et mål om å spare penger.
For det andre: Om kommunedirektøren skal skilte med en faglig og kunnskapsbasert tilnærming, bør kommunen sette seg inn i de faglige føringene, og den kunnskapsbaserte praksisen hva gjelder samlokalisering og tjenesteutøvelse overfor barn og unge på avlastning. Fra tilsynsrapporter dokumenteres det tydelige brudd på helse- og omsorgslovgivningen i disse tjenestene. Tilsynene viser mangelfull faglig styring av tilbudet i avlastnings- og barneboligene, og det er mange deltidsansatte i tjenestene, stort innsalg av ufaglærte og mangelfull opplæring. Det hadde vært interessant å lese hvordan kommunen aktivt skal forhindre dette om Furutun blir en realitet.
Fjorårets argumenter lever enda
Hanne Bjurstrøm, tidligere likestillings- og diskrimineringsombud, meldte sin bekymring knyttet til Furutun i fjorårets debatt. Hun tok til orde for at Furutun institusjonaliserer og diskriminerer. Ombudets argumenter satte en foreløpig stopper for Furutun. I et annet innlegg argumenterte førstelektor ved Høgskolen i Østfold, Lars Rune Halvorsen, med evidens:
Internasjonal forskning viser at når enhetene blir større enn seks, synker kvaliteten vesentlig og gir dårligere livskvalitet.
