Humorkritiker: - Fredrikstadhumoren bør ikke miste sin stolte revytradisjon. Det er den altfor god til, men den trenger hjelp.

- Det er vanskelig å lage revy, men ikke så vanskelig at en stolt lokal tradisjon trenger å dø, skriver humorkritiker Anders Holstad Lilleng.

- Det er vanskelig å lage revy, men ikke så vanskelig at en stolt lokal tradisjon trenger å dø, skriver humorkritiker Anders Holstad Lilleng. Foto:

Av

- De to fredrikstadguttane, Atle Jensen og Pål Nielsen, har helt rett i at det ser mørkt ut for revyen i den gamle revystorheten Fredrikstad. Det er ingen klare arvtagere, skriver humorkritiker Anders Holstad Lilleng.

DEL

Meninger

Er revysjangeren i ferd med å dø ut? I forrige uke uttrykte Pål Nielsen og Atle Jensen bekymring for det i en episode av Fredriksstad Blads podkast Kulturfolk.

Det er nok ikke tilfelle. Det spilles masse revy rundt omkring i landet, særlig i distriktene. Russerevyer, skolerevyer, studentrevyer og lokalrevyer. Neste uke skal hundre innslag kjempe under NM i Revy under Revyfestivalen på Høylandet. I tillegg skal det holdes konferanse om folkehelse og folkehumor, konferansierkurs for ungdom, revyvisekurs, vokalkurs, og kurs i revyregi for kvinner.

Siden oppstarten i 1987 har revyfestivalen solgt drøyt 200.000 billetter, og applaudert over 4.000 amatørskuespillere på scenen. Det ser ikke ut som at lokalrevyene skal ta kvelden med det første.

  • Her kan du høre FBs podkast med Atle Jensen og Pål Nielsen - teksten fortsetter under:

Nielsen og Jensen hevder videre at det er «johan» å spille revy i hovedstaden. Det er nok bare delvis sant. Det spilles sant nok ikke så mye ren revy i Oslo lenger. Etter 90-tallets inntog av standup og ironi, ville publikum ha noe annet enn revyen. Men det spilles fortsatt revy, den bare kalles ikke det.

Mange av de store showene i Oslo har trekk fra revyen i seg. En revy er monologer, sketsjer og sanger. Det ser vi også på Latter, når det ikke er ren standup. Skolerevyene i Oslo er et kapittel for seg.

Det spilles også sommerrevyer rundt omkring i landet, som Urbane Totninger, sommerrevyene i Sandnes og på Stord, og Hønefossrevyen. Trioen Kveli Rånes Bremseth er en slags trøndersk Fredrikstadguttane. De har siden oppstarten i 2013 spilt for 100.000 publikummere. I november gjestet de Fredrikstad.

Det spilles masse revy. Den kalles bare ikke alltid det. Ofte kalles den show. Båthusrevyene er jo heller ikke rene revyer, slik man husker det fra gamle dager.

De to fredrikstadguttane har helt rett i at det ser mørkt ut for revyen i den gamle revystorheten Fredrikstad. Det er ingen klare arvtagere. Sykehusrevyen er ikke en revy for hele byen, selv om mange vil kunne ha glede av den. En årsak til at få unge i dag spiller revy, kan rett og slett være at de ikke vet hva en revy er. En annen kan være at det er vanskelig å lage revy. Russerevyer ender ofte i en slags hybrid, der de egentlig spiller et slags teaterstykke. Det er vanskelig å skrive 90 morsomme minutter, og særlig når det skal være 15-20 enkeltstående innslag med en begynnelse, en midtdel og en slutt.

En tredje er at det ikke er så mange muligheter for å spille revy for unge. Lånkerevyen i gamle Nord-Trøndelag, den mestvinnende revygruppa på Høylandet, har løst dette ved å sette opp Litjlånkerevyen med bygdas unge. Noen av disse fortsetter og blir med i voksengruppa.

  • Her kan du lese FBs anmeldelse av årets Båthusrevy - teksten fortsetter under:

Fredrikstadhumoren bør ikke miste sin stolte revytradisjon. Det er den altfor god til. Men dette er ikke en jobb lokale etablerte artister kan gjøre alene. Det offentlige og private aktører må inn, hjelpe til med å sette i gang oppsetninger, legge til rette og gi dem det nødvendige løftet. Å sette opp en revy trenger ikke være dyrt, men det krever tålmodighet.

  • Saken fortsetter under bildeserien:

For det er helt klart et ønske blant unge om å stå på scenen. Det ser vi med russerevyene og det yrende barne- og ungdomsteatermiljøet. De trenger bare litt hjelp. Også mange voksne er spillelystne. De trenger et sted å spille og en gjeng å spille med.

Teksten fortsetter under bildet.

Norsk Revyfaglig Senter er en stiftelse som skal fremme norsk revy innen kulturpolitikk, revymiljøet og hos publikum for øvrig. Målet deres er å spre og styrke revysjangeren over hele landet. De kan hjelpe våre lokale ildsjeler under arbeidet, men ildsjelene må ha et sted å begynne.

Det er vanskelig å lage revy, men ikke så vanskelig at en stolt lokal tradisjon trenger å dø.

Artikkeltags