Gå til sidens hovedinnhold

Høyhus på Sand, hva vil Hvaler med Hvaler?

«Høyhus er som regel omdiskutert når de lanseres og de fleste foreslåtte høyhus blir aldri bygget. Det er det gode grunner for.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ottar Johansen skriver i FB om det foreslåtte høyhushotellet på Sand og at man ikke må la seg styre av følelsene og at fornuften ligger i å skape arbeidsplasser. At det er fint å skape aktivitet vil de fleste være enig i, men la oss tenke over følelsene. Følelse er opplevelse, opplevelse som gir oss bilder av steder og landskap og forteller om hvilken verdi de har for oss.

Sier man Paris, tenker de fleste av oss på brede gater og avenyer, New York gir oss et bilde av høye hus og et skyskaperlandskap. De fleste i Norge tenker på Fredrikstad som en hyggelig by langs elven. Vi kaller de felles opplevelsene for stedets identitet.

Hvaler har sin identitet, og det naturlige spørsmålet er hvordan forslaget om høyhus på Sand bygger opp om det særegne ved Hvaler. Ønsker man dette bygget for å bidra å endre dette bildet?

Hvalers identitet er mangfoldig, med kysthistorie, fiske, båter, ferie og fritid, delvis vernet skjærgårdslandskap og Ytre Hvaler nasjonalpark. Når Hvaler utvikles tar de folkevalgte dette som utgangspunkt. Det pekes på at vi skal bygge miljøriktig for å ta vare på natur og på kulturmiljøene. Bebyggelsen ønskes lavmælt og innpasset i landskapet. Plan for videre utvikling av Skjærhalden som lages nå, er et godt eksempel på hvordan kommunen har som målsetting å bygge skånsomt og videreføre Skjærhaldens identitet. Man skal kjenne igjen det gamle i det nye.

Et høyhus påvirker landskapet langt utenfor seg selv. Et høyhus er synlig på lang avstand, det signaliserer dominans, det viser seg fram og er genuint annerledes enn all annen bebyggelse på stedet. Et høyhus endrer omgivelsene og gir området ny identitet for alltid.

Når byer skal bygges ut og formes er det høye huset selve symbolet på by, det gir et kraftig signal om at her er det et urbant miljø. Politikerne på Hvaler plikter å spørre seg om det er positivt for Hvalers identitet å bygge bymessig i det vakre landskapet. Høyhus er som regel omdiskutert når de lanseres og de fleste foreslåtte høyhus blir aldri bygget. Det er det gode grunner for.

Arkitektenes første skisser av høye hus pleier å vise slanke elegante hus som kan virke besnærende. Realiteten er som regel at de slanke tårnene blir bredere og tykkere etter hvert som krav om effektiv drift av hotellet kommer inn i bildet. For eksempel må Johansens poeng om at dette høyhuset tar mindre areal på bakken være feil. Inngangspartier. Restauranter, konferansesal og møterom mv. egner seg ikke i et smalt høyt hus. Miljøargumentene kan man snu rundt etter som det passer, det finnes ikke et byggeprosjekt i dag som ikke har merkelappen miljøbygg.

Et hotell på Hvaler er en god ide, og for at man skal ønske å reise hit må det både være hyggelig å bo der. Opplevelsen av stedets egenart og identitet er viktig. Man opplever ikke Hvaler i et hotellrom i 20. etasje. Da reiser man heller til en by.

De fleste attraktive hotellene i Norge utenfor de store byene, bruker naturen eller stedets identitet aktivt. Den brukes som grunnlag for utforming av hotellet, i markedsføringen og ikke minst for gode opplevelser for gjestene. Støtvig hotell på Larkollen er et eksempel som har truffet publikum med et hyggelig hus, det tar vare på omgivelsene og underbygger stedets egenart og beliggenhet ved fjorden. Hotell i et høyhus på Sand har motsatt identitet.

Vil man ha et hotell, så ligger mulighetene der, finn en vakker tomt ved havet, inviter de dyktigste arkitektene og visjonære hotelldrivere og lag en konkurranse og finn frem til det beste bygget. Så kan Hvalers identitet utvikles, og det kan skapes en attraksjon som mange kan ta del i. Et høyhus på Sand hører til en utgått tenkemåte.

Kommentarer til denne saken