Leserinnlegg til samferdselsminister Jon Ivar Nygård!

Ovennevnte tittel er en låt som inngår i John Lennons mesterlige album «Imagine» fra 1971. I realiteten er det en nidvise til hans mangeårige kollega og venn i The Beatles, Sir Paul McCartney. Jeg skal la bakgrunnen for hans utfall mot sin venn ligge, men jeg opplever at tittelen har relevans i forhold til deg.

Forut for forrige stortingsvalg utbasunerte du nemlig reservasjonsløst at «Rygge bør bli avlastningsflyplass for Gardermoen og at en slik løsning bør kunne iverksettes mer eller mindre over natten».

Så kom valget – og du flyttet fra ordførerstolen i Fredrikstad kommune til taburetten i Stortinget som samferdselsminister. Jeg kan love deg at mange pustet lettet ut da du var «på plass».

Vi trodde virkelig at mulighetene for gjenåpning var reelle med deg som ny sjef for samferdsel i kongeriket. Men det var i går, og vel så det. I rettferdighetens navn skal det nevnes at du – i egenskap av minister – faktisk har signalisert at «det skal nedsettes et utvalg for å vurdere Rygge som en eventuell avlastningsplass.»

Jeg – og svært mange med meg – opplever dette som rimelig «tannløst» – og ikke minst uforpliktende.

Noen vil si skamløst.

Forrige uke sluttet Magnus Takvam som fast nyhetskommentator i NRK. I sin «avskjedstale» uttalte han at dagens politikere burde være mer «vågale» – tørre mer. Stå for mer. Og det er da jeg tenker på deg.

Synes du virkelig at du har fulgt opp ditt valgutspill? At du virkelig har brukt enhver mulighet til å «fremsnakke» en gjenåpning av Rygge? Mulig du har engasjert deg – men vi er svært mange som undres over hvorfor vi ikke hører noe om dine eventuelle utspill.

Da jeg skulle avlegge Forberedende prøver (Ex Phil på Universitet som en forløper for et hovedfagsstudium) måtte jeg pløye meg igjennom oldtidsfilosofien. Der lærte jeg blant annet om Cato den eldre – en romersk senator – og som alltid (!) avsluttet alle sine taler med følgende: «For øvrig mener jeg at Kartago (en by) bør utslettes.»

Det spesielle var at han brukte den avslutningen uansett hva han for øvrig uttalte seg om i Senatet. Hvis du tar bryderiet med å google ham vil du kunne lese at hans utfall var begrunnet i at Kartagos velstand og makt kunne innebære en trussel mot selveste Roma. Hans frykt for Kartagos makt var tydeligvis velbegrunnet idet byen ble fullstendig tilintetgjort i år 146 før Kristus.

Men la » for Guds skyld» dette ligge.

Jeg mener på ingen måte at Rygge Flystasjon skal tilintetgjøres.

Tvert imot!

Nå er du imidlertid gitt så mye makt som en annen bare kunne drømme om. Da burde du jo bruke den da! Innenfor «det muliges kunst» – som jo er politikk i et nøtteskall.

Det kan umulig være for sent. Og: Vi forventer jo (fortsatt) at vi kan stole på våre folkevalgte. Eller kan vi ikke det lenger? La oss få se og høre at de stemmene vi ga deg var i tråd med ditt løfte om å jobbe hardt og målrettet for det du selv angivelig mente 100 prosent og som du bad om vår støtte til å få gjennomført: En gjenåpning av Rygge flyplass for sivil trafikk.

Vi ønsker så inderlig at du skal lykkes!

Argumentene for dette står jo i kø: Næringspolitisk. Logistikkhensyn. Ressursbruk. Sysselsetting. Miljøhensyn.

Jeg undres virkelig hvilke tanker du gjør deg når du på E6 passerer den per nå døde flyplassen som du mente «kunne åpnes over natten.» Selv frembringer det et sterkt sinne – ja raseri – hos meg hver eneste gang jeg kjører forbi det tragiske synet.

Kan du virkelig sove godt om natten etter noe jeg antar må føles som en formidabel «buklanding» for deg selv, og partiet ditt?

Hvis ikke har du jo en mulighet til å sette det hele på spissen: Hvis man ikke i Stortinget ser verdien av dine og din administrasjons bestrebelser på å få gjenskapt og reaktivisert en arbeidsplass som vil kunne sysselsette tusener av mennesker, samt gi en rekke andre fordeler for fellesskapet – og som ga deg et sete ved Kongens bord- ja- da kan du jo rett og slett hive hatten din opp til stortingspresidenten og si:

«Jeg trer av. Min samvittighet pålegger meg dette. Her står jeg – og kan ikke annet. Gud hjelpe meg!», jevnfør Luther.

Det hadde vært «rocka» det! Ærlig! Folkelig!

Lennon hadde nok elsket det. Og: Du hadde gjenvunnet din troverdighet for alltid. Noe å bli husket for det da: Ministeren som gikk av på grunn av sin overbevisning!

I så fall skal du – sant for dyden – få min stemme til evig tid, godeste Jon Ivar!

For i bunn og grunn er du en fin fyr.