Forskning tilsier at lærere som er engasjerte i fagene sine er lengst i yrket og trives bedre i skolen. Høgskolen i Østfold utdanner derimot lærere som ikke får de fagene de ønsker å undervise i. Dette får følger for både lærere, studenter og elever.

Vi har spurt 20 lærerstudenter ved Høgskolen i Østfold om deres valg av fag. 15 av disse svarte at de helst skulle hatt en annen fagkombinasjon enn det de har. Disse tallene gir oss en indikasjon på at studietilbudet ikke er tilstrekkelig. Grunnen til dette er at høgskolen opererer med fagpuljer.

Fagpuljer er enkelt forklart puljer som inneholder et flertall forutbestemte undervisningsfag. Når man velger et fag i den ene puljen, utelukker man de andre fagene i samme pulje. Deretter er man nødt til å velge et fag i den andre puljen, som man nødvendigvis ikke opprinnelig hadde et ønske om å undervise i. Hvis man for eksempel studerer for å bli lektor på 5–10. trinn, velger man to fag ved studiestart.

Det begrensende tilbudet Høgskolen i Østfold tilbyr studentene sine kan få konsekvenser. En av studentene vi snakket med i undersøkelsen nevnte at OsloMet kunne tilby han den fagkombinasjonen han ønsket. Dette kan føre til at studenter flytter til andre deler av landet og blir værende der.

Men ikke alle potensielle lærerstudenter har muligheten til å flytte på seg. Noen av disse kan ha bolig, lån, barn eller andre forpliktelser som kan gjøre flytting svært utfordrende. Dette kan føre til at de aldri søker seg inn på lærerstudiet.

Utdanningsnytt meldte etter årets opptak at grunnskolelærerutdanningen er det studiet med flest ledige studieplasser. Ut ifra lærermangelen vi ser i dag, og lærerstudier rundt om i Norge som sliter med å fylle opp studieplassene sine, er dette svært problematisk.

Vi spør: Kan fagpuljeordningen påvirke studentens motivasjon til å fordype seg i faget man ender opp med? For er det ikke slik at det man er motivert til, gjør man også bedre?

Vi kan bruke et eksempel for å sette vårt argument litt på spissen: Hvis Erling Braut Haaland hadde blitt tvunget til å spille forsvarsspiller istedenfor angrepsspiller, hadde han da vært en av verdens beste fotballspillere i dag? På lik linje som fotballtrenere, bør høgskolen legge til rette for at man kan velge det man er best i og mest motivert for. Dette vil igjen speiles i god undervisning for elevene i den fremtidige skolen.

At studentene ikke er motiverte eller engasjerte nok til å fordype seg skikkelig i et fag, kan gi negative følger. For det første, er det en stor mulighet for at det står lærere i fremtidige klasserom uten tilstrekkelig teoretisk kunnskap. Dette kan skyldes at de ikke har hatt en genuin interesse for pensum og innholdet i faget på lærerutdanningen.

For det andre, så kan det videre føre til splittelser i kollegiet. Manglende kunnskap innenfor et fag kan føre til at lærere ikke bidrar i den faglige diskusjonen.

At visse lærere ikke brenner for fagene de har, kan påvirke den faglige konsensusen. Ved å «snakke ned» sitt eget fag, kan lærere bidra til at det skapes et stort skille når det kommer til holdninger og meninger. Dette kan skape komplikasjoner som er vanskelig å nøste opp i. Ideelt sett burde læreren alltid uttrykke stolthet og eierskap i forbindelse med faget sitt, enten om det er foran elevene, foreldrene eller for skoleledelsen og kollegiet.

De siste årene har det vært mediesaker, streiker, plakater og lignende med det samme dommedagsprofetiske utsagnet, «vi må stoppe lærerflukten!». Lærerflukten i Norge er kompleks, og det er nok mange grunner til at unge voksne nedprioriterer og hopper av utdanningen, og at ferdigutdannede lærere forlater det synkende skipet.

Men kan det kanskje også tenkes at en lærer som ikke føler en genuin interesse og engasjement for sitt eget fag, kan ha noe med saken å gjøre?

Debatten inneholder stadig vekk diskusjoner som dreier seg om lønn, kompetanseløft, ansvarliggjøring, tillitsforhold, og lignende. Det er selvfølgelig ekstremt viktig at man kjemper disse store slagene, men i skyggen av disse utfordringene så finnes det også mindre utfordringer som ikke kommer frem i lyset.

Det er avgjørende at lærernes engasjement og interesse for eget fag prioriteres. Det diskuteres alt for sjeldent rundt disse utfordringene. Den beste måten å sørge for at fremtidens unge elever får det utdanningstilbudet de fortjener, er å sørge for at lærerstudentene får det utdanningstilbudet de fortjener.