Lars Rune Halvorsen er førstelektor og studieleder for bachelor i vernepleie, og mastergrad i psykososialt arbeid, ved Høgskolen i Østfold.

Han har vært sentral i å utarbeide oppropet hvor 75 fagpersoner, representanter for brukerorganisasjoner og politikere sist uke undertegnet for å vise sin motstand mot å flytte all døgnavlastning til Furutun.

Dette er Furutun-saken

Kommunen kjøpte i 2017 den nedlangte insitusjonen med tanke om å flytte avlastningstilbudet fra Kiæråsen og hit.

I tillegg skulle det utredes å samlokalisere flere tjenestesteder.

Bystyret skal nå bestemme om de skal bruke drøyt 100 millioner kroner på en ombygging og flytte all døgnavlastning hit.

Saken er svært betetent og omstridt med ulike synspunkter.

Vil bidra med kunnskap

– Hvorfor et slikt opprop?

– Vi ønsker å gi litt tilbake til samfunnet rundt oss. Vi er åpne for å gi innspill. Hadde Fredrikstad kommune kommet til oss på universitets- og høgskolesiden og spurt om vi kunne bidra med kunnskap, hadde vi gjort det. Men det har de ikke gjort, sier han.

Som forsker og underviser gjennom 24 år opplever han det som en samfunnsplikt å gi noe tilbake ved å bidra med kunnskap om hva som fins på forskningsfeltet, sier han til Fredriksstad Blad.

– Men du er også med i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)?

– Jeg blir spurt og konsultert for kunnskap.

Mener det er umulig å etterprøve

Han sier Fredrikstad kommune ikke er det eneste stedet de opplever krevende prosesser, for eksempel kan de bli møtt med advokater.

– Enten advokater, eller «mystiske», ikke navngitte fagpersoner, som her i Furutun-saken. Hva bygger man en sak på? spør han og legger til at det er helt umulig å etterprøve når administrasjonen ikke oppgir noen kilder for de faglige vurderingene sine.

I saksfremlegget til politikerne vises det til at «kommunens juridiske kompetanse» har vurdert ulike spørsmål, og direktør Janka Ekrem Holstad fremholder overfor Fredriksstad Blad at det er snakk om seksjonens egen jurist.

– Samfunnsnyttig tjeneste

På spørsmål om sin rolle og hvorfor han går inn i debatten, svarer Lars Rune Halvorsen:

– Jeg ser det som en samfunnsnyttig tjeneste. Når NFU får inn saker og spør hva som fins av kunnskap på feltet, så er mitt bidrag å komme med det jeg kan fra forskningen, sier han og legger til:

– Noen ganger kan NFU like det jeg kommer med, andre ganger ikke. Det vet også NFU – at om andre vil komme og spørre om det samme, så er de hjertelig velkomne.

Direktør Janka Ekrem Holstad svarer i hovedtrekk på kritikken i denne artikkelen med at saken er en investeringssak. De mener den er godt nok belyst gjennom det faglige kunnskapsgrunnlaget og henvisninger i temaplanen Leve Mitt Liv, som ble vedtatt i høst.

Se hele hennes imøtegåelse nederst i artikkelen.

– Bestemt seg i forkant

Halvorsen er opprørt over mangel på opplysninger i presentasjonen av saken om hvilket faglig grunnlag administrasjonen baserer seg på.

Fredriksstad Blad har tidligere spurt direktør for helse og velferd, Janka Holstad, om hvilke vurderinger, rapporter eller forskning de har støttet seg til i sin vurdering. Hun viste til Barnekonvensjonen generelt, og ett punkt i Menneskerettskonvensjonen.

Halvorsen mener administrasjonen ikke legger frem et nøytralt saksfremlegg med det nødvendige kunnskapsgrunnlaget politikerne som lekfolk er helt avhengige av å få, når de skal ta en beslutning.

Han reagerer også kraftig på presentasjonen for helse- og velferdsutvalget, hvor Holstad blant annet innledet sin presentasjon med å vise leserinnlegg fra enkeltpersoner med synspunkter i saken. Se direktørens imøtegåelse lenger ned.

Instituttlederen viser til at brukermedvirkning på systemnivå etter konvensjonene innebærer at organisasjonene skal medvirke, mens den enkelte bruker skal medvirke ved utformingen av sitt eget tilbud.

Dette sier konvensjonen

«I arbeidet med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon, og i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem.»

Kide: Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

– Er det du sier, at du oppfatter at saksfremlegget har slagside?

– Ja. Det ser ut som om man har bestemt seg i forkant. Det er noen i administrasjonen og politisk ledelse som er veldig samstemte her.

Sammenligner med pandemien

Som instituttleder ved høgskolen, sier Halvorsen om sin egen arbeidshverdag:

– Jeg driver også saksbehandling. Jeg har en positiv plikt til å fremme hvorfor noe skal etableres eller legges ned. Det innebærer at jeg må fremlegge en prosessuell vurdering og vise hvilke kilder jeg har brukt. Det er så merkelig at det går det ikke an å få frem her, sier han.

Halvorsen trekker en parallell til hvordan nasjonale myndigheter håndterer pandemien, med pålagte restriksjoner for befolkningen:

– Tenk deg i det smittevernregimet vi er nå – om alle spilte med skjulte data og man ikke gir ut informasjon fordi det er belastning i samfunnsdebatten? Dette er jo offentlig ansatte som skal legge frem et kunnskapsgrunnlag. Da må de kunne legge frem det de baserer seg på, mener Halvorsen.

Han reagerte også kraftig på et innlegg fra direktør Holstad i helse- og velferdsutvalgets møte. Her uttalte direktøren seg om uttalelser fra Barneombudet og Likestillings- og diskriminerngsomubudet.

LDO: Uttalte seg på grunnlag av kommunens egne dokumenter

Holstad sa det er viktig å vite hvilken input og informasjon ombudene har når de uttaler seg på generelt grunnlag. I et notat til politikerne vises til et generelt svar Barneombudet har gitt til Råd for personer med nedsatt funksjonsevne.

Også i e-poster som svar på spørsmål fra Fredriksstad Blad, omtaler Holstad uttalelser også fra diskrimineringsombudet som generelle, og at hun er usikker på hva ombudene har fått av faktagrunnlag.

Lars Rune Halvorsen sier det er halvannet år siden saken første gang ble utsatt på bakgrunn av ombudets sterke advarsel mot etableringen, og at kommunen dermed har hatt god tid til å gi ombudet informasjon, om de mente noe manglet.

Likestillingsombudet sier tydelig til Fredriksstad Blad at kommunens egne saksdokumenter, og det offentlige ordskiftet, var grunnlaget Hanne Bjurstrøm baserte sine innspill på i fjor.

Når problemstillingen nå er omtrent lik, med samling av all døgnavlastning på ett sted, er deres syn fortsatt det samme – med presisering at de ikke er kjent med alle detaljer i sakens utvikling siden i fjor.

Dette svarer direktøren

Fredriksstad Blad har gjengitt all kritikk fra Lars Rune Halvorsen om faktiske forhold for direktør Janka Ekrem, Holstad.

Dette er hennes svar:

– Saken er en investeringssak etter at Temaplan #Leve Mitt Liv ble godkjent politisk i høst. Der ligger både faglig begrunnelse og henvisninger til nåværende og fremtidig drift av avlastningstilbudet.

Hun legger til:

– Administrasjonen baserer videre sitt faglige grunnlag på dagens praksis, som er i tråd med nasjonal helselov og retningslinjer for området. Tilbudet utarbeides individuelt og tjenesten forsøker i størst mulig grad å imøtekomme pårørendes behov.

Til kritikken om å legge vekt på enkeltpersoners syn, mens orgnisasjoner skal høres på systemnivå, svarer hun:

– Administrasjonen har gjennomført en rekke medvirkningsprosesser i saken, både på systemnivå og på individnivå. Tjenesten opplever at flere pårørende vegrer seg for å delta i det offentlige ordskiftet. Bildet i presentasjonen var tatt med for å vise at saken har flere sider. Det er viktig å få fram at det finnes svært ulike oppfatninger om saken, slik at vi får en bred offentlig debatt.

Til påstand at man her bestemt seg på forhånd, skriver Holstad:

– Administrasjonen mener at Furutun er den beste løsningen i denne saken. Både ut fra barnets perspektiv, de pårørendes perspektiv, samt de ansattes klare tilbakemelding om behov for bedre arbeidsmiljø og kompetansemiljø. Administrasjonen forholder seg til det politiske vedtaket som fattes i bystyret og vil gjennomføre det politikerne våre bestemmer.

Til synspunktet at at kommunen ikke viser frem kildegrunnlaget for vurderingene, og at saken ikke er tilstrekkelig belyst, svarer direktøren:

– Administrasjonen mener at saken er bredt belyst gjennom Temaplan #Leve Mitt Liv, gjennom investeringssaken som er lagt fram og gjennom saken fra 2010 der prinsippet om å samlokalisere avlastningstjenesten i kommunen ble vedtatt - da Kiæråsen ble etablert.