Jeg ville så gjerne ha invitert deg med på bilturer i sommer, Kari!

Små turer i nærområdene her på Kråkerøy/ Fredrikstad – nå, når jeg som er søstera di, er her så mye. Og nå, når sommerens dufter, farger og lys beruser sansene...

Vi skulle ha dratt av gårde i de stundene på dagen mens den slemme og strie hr. Parkinson lar deg være i fred.

Bilen skulle være ren og smittefri. Du kunne sittet i baksetet!

Og jeg kunne gjerne testet meg for korona. Vi ville hilst på gården, hjemmet ditt, som du elsker. – Og, «Sjøbua», med alle minnene fra sjøens opplevelser, med fiske, fangst og glade samvær gjennom mange år!

Vi kunne spist en deilig softis på Skjærhalden/Hvaler, for det liker du veldig godt!

Alt i mai spurte jeg på sykehjemmet ditt om bilturer var mulig. Da bugnet det av blomster her. Mainøkler og liljekonvall. Du ville hatt glede av å plukke en bukett selv.

Svaret var nei: De syke/ eldre må beskyttes ...

Jeg spurte i juni, og også i juli. Svaret er fortsatt nei: Man må forholde seg til reglene om restriksjoner...

Forståelig, men ikke helt.

For en innestengt og isolert tilværelse gjennom mange måneder fremmer da IKKE den psykiske helsen, tvert imot!

Så da er jo disse strenge tiltakene egentlig høyst ensidige. Fysisk og psykisk helse hører naturlig sammen! I mellomtiden er den korte sommerens glans snart over for i år ...

Håper dette fæle viruset snart forsvinner!

PS!

Mange av Fredrikstad Blads lesere vil sikkert huske diktene på sistesiden, skrevet av Kari Bjørnevaagen Mathisen. Hun delte dem trofast ut gjennom flere år. Fine dikt, fylt av humor og glede, men også tankefulle dikt, og av og til litt vemodige. Små hverdagsbetraktninger... Gi oss flere dikt, Kari!