Klimatoppmøtet i Egypt var over på søndag. I Søndre Viken setter vi stor pris på at klima- og miljøminister Espen Barth Eide reiser nærmest direkte til oss for å få innblikk i hvordan våre bedrifter omstiller seg. Hos oss er det grønne skiftet og overgangen til en sirkulær økonomi godt i gang og viljen til videre omstilling er stor.

I et klimaperspektiv er det mye bra på gang i Østfold, dels takket være nasjonale rammevilkår. Enovastøtte og varslet avgiftsøkning på CO2 er gode drivere for elektrifisering av industrien, slik gipsprodusenten Gyproc gjennomfører nå. Borregaard, verdens mest avanserte bioraffineri, ligger i regionen. Her er også el-kjøretøyprodusenten Paxster, og Hydrovolt og Batteriretur som er verdensledende innen gjenvinning av batterier. Ved Nexans i Halden produseres kablene til elektrifisering.

Vi har 20 års erfaring fra industriell symbiose der den enes avfall blir den andres ressurs hos industrien på Øra. Fremtidens autonome elektriske ferger Hyke utvikles her, samt klimavennlige, animalske proteiner av Pronofa. I tillegg utvikles nå et stort regionalt næringsområde, Viken Park, med høye ambisjoner for sirkulær økonomi, industriell symbiose og bærekraft.

Men vi har også utfordringer og står i fare for å stagnere og øke klimagassutslippene. Spesielt fem grep kan gi betydelige klimagasskutt og grønn omstilling i regionen. Disse er høyst relevante i nasjonal sammenheng.

Raskere strømnettutbygging

Utbygging av strømnettet for økt overføringskapasitet er en klimaløsning som haster å implementere. Strømnettet i Østfold er gammelt og har mange flaskehalser hvor overføringskapasiteten er for liten. Dette hindrer videre elektrifisering i eksisterende industri, og hindrer utviklingen av nye grønne bedrifter og nye næringsområder, noe som kan føre til økte utslipp og tap av grønne arbeidsplasser.

Vi er avhengig av at det sikres tilstrekkelig handlingsrom og ressurser i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), Statnett og øvrige nettselskaper for å få fortgang i planlegging og utbygging av overføringsnett.

Økt strømproduksjon

Ifølge Statnett kan Norge få kraftunderskudd i 2027. Vi vil gjøre vårt i regionen for å produsere kraft. Det trengs insentiver og endring av rammebetingelser som gjør det enkelt og lønnsomt for industrien og store næringsområder å produsere og selge solstrøm seg imellom. Store tak- og vegg-arealer er tilgjengelig hos industrien. Det må komme på plass lignende plusskundeordning for industri, som for boligselskap og enkeltstående næringsbygg. Insentiver for annen type fornybar kraftproduksjon, samt energieffektivisering, er også nødvendig.

Løse floken med kvoter på avfallsforbrenning

Sarpsborg og Fredrikstad har vi landets mest effektive energiproduksjon fra avfallsforbrenning. Dette er resultat av tett samarbeid gjennom hele året mellom energiprodusentene og industrien, og i Fredrikstad også fjernvarmesystemet, slik at minst mulig energi går til spille. Det er derfor et stort paradoks at en særnorsk definisjon av kvoteplikt for avfallsforbrenningsanlegg truer denne ressursutnyttelsen. Tre anlegg i Norge er kvotepliktige og alle ligger i denne regionen.

Energigjenvinning fremmes av «alle» som løsning for å avlaste strømnettet. Her skjer det motsatte: Kvoteplikt på ressurseffektiv dampproduksjonen gjør dampen ulønnsom og kan øke behovet for strøm. Tregheten i strømnettutbygging kan likevel resultere i økt bruk av fossil energi i industrien. Samtidig vil avfallsforbrenningsanleggene dels måtte fyre for kråka. Klimagassutslippene vil øke heller enn gå ned. Dette er uforståelig når vi mer enn noen gang trenger raske utslippskutt.

Floken er ved flere anledninger forsøkt løst med nasjonale myndigheter. Det kommunalt eide anlegget i Fredrikstad og Sarpsborg Avfallsenergi har nå gått til sak mot staten for å utfordre kvoteplikten i rettssystemet.

Sikre finansiering av karbonfangst og -lagring

Industriell karbonfangst og -lagring er en løsning verden trenger, og som er i ferd med å realiseres i stadig flere fullskalaprosjekter. Borg CO2 er et partnerskap mellom aktører fra blant annet Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. De utvikler et karbonfangstprosjekt i Fredrikstad som kan starte å kutte utslipp allerede i 2026. Private aktører har gått inn med midler, men man er avhengig av statlig finansiell drahjelp. Dette gjelder spesielt terminalen som er en stor investering som legger premissene for de neste karbonfangstprosjektene.

Deretter står fangst av grønne karboner fra energiproduksjonen til Norske Skog Saugbrugs for tur. Utslippene kommer fra trær som har tatt opp CO2 i voksetiden. Lagring av disse grønne karbonene vil balansere andres klimagassutslipp, og er såkalt negative. Det må sikres gode finansieringsmekanismer slik at denne teknologien lønner seg.

Infrastruktur til nye grønne industriområder

Dagens reaktive planlegging av strømnettet er spesielt utfordrende for utviklere av helt nye næringsområder. For disse er det utfordrende å lande kontrakter med bedrifter når energiforsyning er uavklart. På den annen side får de ikke reservere strøm før reelle bedrifter har dokumentert sine konkrete effektbehov.

Denne «høna-og-egget»-situasjonen vil regjeringens strategi for klargjøring av grønne industriområder ta tak i. Hurdalsplattformen sier at strategien skal sikre tilgang til areal, energiforsyning, infrastruktur og kompetanse til fremtidige industrietableringer.

Vi har flere industriområder som står i denne situasjonen nå, som Viken Park. Skal vi unngå å tape arbeidsplasser til utlandet, virker klargjøring av grønne industriområder som en svært god tilnærming. Denne strategien, og tilhørende virkemidler, kan vi ikke vente for lenge på.

Det ligger mange muligheter til klimagasskutt og utvikling av grønne arbeidsplasser i Østfold. Vi ser frem til å dele både gladsaker og utfordringer med statsråden under besøket, og håper på hjelp til å hjelpe ham med å nå landets nye klimamål.