Gå til sidens hovedinnhold

HiØ best på kjønnsbalanse – vil fortsatt holde stand på barrikadene

Er kampen for kjønnsbalanse og likestilling vunnet – eller må vi fortsatt holde stand på barrikadene. De fem forfatterne fra høysskolen gir et krystallklart svar på spørsmålet i tittelen.

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høgskolen i Østfold (HiØ) har blitt referert til som «best i klassen» når det gjelder kjønnsbalanse blant professorer og dosenter, altså de med akademisk toppkompetanse. Og i årlige målinger som for eksempel The Global Gender Gap Report, er Norge blant landene som internt bytter på de ulike plasseringene på pallen. Når det er så bra ved både Høgskolen i Østfold og i landet for øvrig, har det da noen hensikt å sette kjønnsbalanse og likestilling på agendaen?

På verdensbasis kan det se ut som om fremdriften har stoppet litt opp, og i noen tilfeller sakket akterut. På fjorårets møte i Verdens Økonomiske Forum i Davos ble det presentert et estimat på at det med dagens tilnærming til kjønnsbalanse og likestilling vil ta svimlende 257 år å tette gapet, slik at kvinner har de samme mulighetene for økonomisk deltagelse som menn. Estimatet for antall år var økt med 55 år fra året før.

I Høgskolen i Østfolds årsrapport fra 2019 kan man lese at 66 prosent av undervisnings- og forskerpersonalet som var registrert i et kompetanseløp, var kvinner, mens kvinneandelen i toppstillinger var på 43 prosent. Samme årsrapport viser også at kvinner er underrepresentert innenfor mannsdominerte fagområder, har gjennomsnittlig lavere lønn, og i større grad er tilsatt i deltidsstillinger. Positive tall, og god utvikling når det gjelder den totale vurderingen av kjønnsbalanse i universitets- og høgskolesektoren, må ikke skygge for det faktum at det skjuler seg store forskjeller på fagnivå.

Her finner du alt om 8. mars på f-b.no

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har ansvaret for forskerpersonalregisteret. Eksempler fra 2020 viser at det innenfor humaniora var over 60 prosent kvinner på stipendiat- og postdoktornivå, mens det på professornivå var 37 prosent kvinner. Mens humaniorafagene ofte omtales som kvinnedominerte, er teknologifagene i motsatt ende. Ifølge NIFU var nærmere 70 prosent av stipendiatene innen teknologifag menn, og over 80 prosent av professorene. Ut fra tallene kan vi se at selv innenfor tradisjonelt kvinnedominerte fag som humaniora, så gjenspeiler ikke andelen kvinner som starter en forskerkarrière det antallet kvinner som får toppkompetanse og professorstilling.

Koronapandemien med nok et spark i feil retning

Den pågående pandemisituasjonen har utvilsomt skapt utfordringer og er vanskelig for de aller fleste, og det begynner å komme dokumentasjon og tall på at flere eksisterende ulikheter har blitt ytterligere forverret. Internasjonalt kan det tyde på at kvinner i større grad enn menn står i fare for å miste jobben, og at kvinner har tatt hovedansvar for omsorg og opplæring hjemme i forbindelse med nedstengte barnehager, skoler og andre omsorgs- og avlastningstilbud. Og det på tross av at de aller fleste helsearbeidere i verden er kvinner! Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har koronapandemien også hatt en negativ påvirkning på lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Beregningene fra 2020 viser at kvinner hadde en gjennomsnittlig månedslønn tilsvarende 87,5 prosent av gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent for menn, noe som er en reduksjon fra 2019.

Innta plassene, ferdig, gå!

Svaret på det innledende spørsmålet er et rungende ja! I forbindelse med Verdens Økonomiske Forum i Davos ble det presisert at det er et udiskutabelt faktum at en likestilt verden er en bedre verden for oss alle. Når likestilling vokser, blir samfunn sunnere, bedrifter sterkere, økonomier styrkes!

Da Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjennomførte prosjektet «Likestilling nedenfra», endte de opp med å kategorisere de ulike instituttene etter fremdriftsfart når det gjaldt arbeidet med kjønnsbalanse og likestilling. Institutter med stort fokus og endring mot økt kjønnsbalanse, ble kategorisert som gaseller, skilpaddene representerte institutter hvor kjønnsbalanseperspektivet gikk i sakte film, mens krabbegiret var satt på der hvor det var tilbakegang.

I tillegg til å kartlegge fremdriftsfarten ved de ulike instituttene, fant de ut at det samtlige hadde til felles var savnet av en «verktøykasse». Verktøyene i kassen kunne være forslag på tiltak, arbeidsmåter, strategier og metoder for å få opp farten, og å få systematisert arbeidet med kjønnsbalanse og temaer som rekruttering, karrièreløp og arbeidsmiljø.

Dersom Avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold hadde blitt kategorisert gjennom NTNU-prosjektet, hadde det kanskje vært behov for en ny kategori. Institutter med mer enn 40 prosent kvinnelige professorer ble «løvinner», mens kvinneandelen blant professorer ved Avdeling for helse og velferd ved HiØ er på ca. 60 prosent!

Bak de prosentene ligger det naturligvis et stort arbeid. Nå har en gruppe knyttet til KvinnForsk-nettverket ved HiØ fått muligheten til å systematisere en del av arbeidet som har blitt gjort ved avdelingen. Målet er å kunne bidra til å fylle en verktøykasse med metoder, tips, erfaringer og strategier som både andre avdelinger ved høgskolen, samt eksterne parter kan ta del av. Prosjektet Fra «best i klassen» til systematisk arbeid for kjønnsbalanse (BESK) har blitt bevilget midler for en periode på to år, og skal inngå i BalanseHub-programmet i regi av Norges forskningsråd.

Ifølge nettsidene til Forskningsrådet har programmet til hensikt å støtte forskningsinstitusjonenes arbeid for kulturelle og strukturelle endringer som fremmer likestilling og kjønnsbalanse. BalanseHub representerer en møteplass hvor norske forskningsinstitusjoner kan dele og bli oppdatert på nye ideer, metoder og teorier om kjønnsbalanse i akademia.

Mer konkret vil det lokale bidraget fra HiØ være å foreta en systematisk evaluering av det å drive et forskernettverk for kvinner, samt mentorvirksomheten organisert av det samme nettverket. Basert på evalueringene vil det utarbeides erfaringsoppsummeringer eller «best practice»-beskrivelser av nettverket KvinnForsk, samt mentorvirksomheten hvor kvinnelige forskere i kompetanseløp mottar veiledning. Det vil også jobbes systematisk for å få integrert kjønnsbalanseperspektivet som del av styringsdialog og organisasjonsstruktur ved HiØ.

Forskningsrådet har formulert seks anbefalinger for å oppnå bedre kjønnsbalanse i forskning som handler om å jobbe systematisk med lederengasjement, måltall, åpenhet, fleksibilitet, karrièreplanlegging og likestillingskunnskap. Disse anbefalingene skal integreres i arbeidet som er i startgropen ved Høgskolen i Østfold, samtidig som det kan brukes som inspirasjon av andre som trenger en dytt for å komme seg ut av startblokka.

Vi i KvinnForsk og BESK-prosjektet vil med dette ønske alle lykke til med fortsatt aktivitet på barrikadene, og ser frem til å dele erfaringer fra vårt prosjekt etter hvert!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.