En ungdom som våkner mandag morgen og er psykisk nedbrutt, kan ikke utsette nedbruttheten til tirsdag.

Viktig budskap: Elevens psykiske helse må prioriteres høyere, skriver Caroline Andersen i kommunens ungdomsutvalg.

Viktig budskap: Elevens psykiske helse må prioriteres høyere, skriver Caroline Andersen i kommunens ungdomsutvalg.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KronikkUngdata-undersøkelsen viser at ungdom i Fredrikstad er mer pliktoppfyllende og gjør mer lekser enn landsgjennomsnittet. Så mange som 1 av 3 føler seg plaget av ensomhet og flere enn 2 av 10 føler at alt er et slit. Går karakterpress utover Fredrikstad-ungdommens psykiske helse?

Å være ung i dag er ikke enkelt. Ikke bare skal man ha et fint utseende og en fin kropp, men man skal ha gode venner og toppkarakterer. Ungdata-undersøkelsen, som alle ungdomsskoleelever og videregåendelever har fått tilbud om å delta på, viser at ungdom i Fredrikstad bruker mer tid på lekser enn landsgjennomsnittet. Samtidig viser det seg at 1 av 2 elever i videregående opplæring har skulket én eller flere ganger det siste året.

Er det for mye press på unge i dag? Voksne som maser om utdanning og lærere som maser om eksamen. Ikke bare skal elevene prestere på eksamen, men de skal prestere på alle prøver, i hverdagen og i det sosiale livet. Elevene er ikke nødvendigvis late, men slitne. Det at mange unge skulker i dag er ikke bra, og det er helt klart at noe må gjøres. Likevel kan vi spørre oss om det er riktig å innføre en fraværsgrense på ti prosent som regjeringen planlegger fra høsten av, eller om man heller bør hjelpe de som sliter, de som er slitne, de som ikke har sterk nok psyke til å takle hverdagens utfordringer. Ja, noen som skulker er nok bare late, men det er også mange som sliter. Disse må hjelpes.

Vi ser at antallet drop-outs i den norske skolen øker i takt med antall tilfeller av psykiske plager blant ungdom. Det er faktisk slik at på landsbasis dropper en av fem elever i studiespesialiserende skoleløp ut, og på yrkesfag er tallet så høyt som en av to. Mange av disse sliter med psykiske plager. Hva kan vi gjøre med det? I 2015 bevilget regjeringen 400 millioner kroner til arbeid mot psykiske plager hos ungdom. Men det er ikke slik at man løser noe ved å kaste penger på problemene. Disse pengene bør brukes godt. Ungdom bør få bedre informasjon om psykiske plager. De bør få en voksenperson de kan forholde seg til, som de kan snakke med om alt som plager dem, og de bør få hjelp hvis de har behov for det. Ungdommene trenger en helsesøster som er tilgjengelig på skolen hver dag, ikke bare hver tirsdag og annenhver torsdag. En ungdom som våkner mandag morgen og er psykisk nedbrutt, kan ikke planlegge å utsette nedbruttheten til tirsdagen. Helsesøster bør være der når man trenger henne og hun bør være synlig. På den måten kan mange elever få hjelp når de trenger det.

Ja, det er nok en sammenheng mellom karakterpress og psykiske plager, men det er mange flere faktorer som spiller inn. Hovedpoenget mitt er at vi bør få mer oppmerksomhet på psykisk helse i skolen. Ungdom har aldri hatt større press på seg enn de har nå i 2016, hverken når det gjelder det faglige eller det sosiale. Det virker som om regjeringen har forstått litt av problemet, og bevilger penger både til helsesøstre og psykisk helse, men det er en lang vei igjen å gå. Når en av fem dropper ut er det klart at Norge har et stort problem.

Selv om mye av fokuset her ble på psykisk helse, skal vi ikke glemme de positive trekkene fra undersøkelsen. Fredrikstad-ungdommen er hardtarbeidende og skoleflinke, det lover godt for framtiden.

Ungdata

Undersøkelse for elever på ungdomsskolen og videregående i hele landet.

Helse, familie, trivsel, fritid, skole, tobakk, rusmidler, mobbing, seksualitet og medievaner er noen av temaene som det spørres om.

I år deltok 4.800 elever fra Fredrikstad i undersøkelsen.

Les alle resultatene her.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags