Solberg: – Man kan trykke på en knapp flere ganger, men en dag kan det være nok

DISKUTERTE: Statsminister Erna Solberg besøkte Haugeåsen ungdomsskole mandag formiddag. Her er hun sammen med kontaktlærere Cathrine Orud og Gøran Karlsen i samtaler med eleve i klasse 10C.

DISKUTERTE: Statsminister Erna Solberg besøkte Haugeåsen ungdomsskole mandag formiddag. Her er hun sammen med kontaktlærere Cathrine Orud og Gøran Karlsen i samtaler med eleve i klasse 10C. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

I klasse 10C på Haugeåsen ungdomsskole er de ikke redd for å ytre meninger og tanker om radikalisering, ekstremisme og hatkriminalitet. Mandag fikk de derfor besøk av statsminister Erna Solberg, som var imponert over elevenes evner til å snakke sammen om vanskelige temaer.

DEL

Mange skoler rundt om i landet har etter Regjeringens «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme» hatt mer fokus på temaer som radikalisering og ekstremisme i undervisningen. Gjennom samtaler om nyhetsaktuelle temaer har elevene blitt mer bevisst på hvordan de snakker til, og om, hverandre, og hvordan såkalte «hatord» kan påvirke et menneske.

Imponert statsminister

I tiendeklassen på Haugeåsen bruker de hendelser og nyheter fra hele verden til å jobbe med disse temaene, og lære seg hva som kan føre til at noen blir radikalisert. Det er en del av undervisningen i samfunnsfag, og mandag fikk statsministeren være med på en skoletime. Hun var imponert over hvor bevisst elevene har blitt på hva ord kan bety.

– Jeg synes elevene i denne klassen er svært reflekterte når det kommer til hvilke ord de bruker, sa hun etter å ha vært med på timen.

ENGASJERT: Ida Thorbjørnsen (rød genser) fortalte statsministeren hvordan de jobber med temaer som radikalisering i klassen, og hva de ønsker å få ut av det.

ENGASJERT: Ida Thorbjørnsen (rød genser) fortalte statsministeren hvordan de jobber med temaer som radikalisering i klassen, og hva de ønsker å få ut av det. Foto:

Opplevde hatretorikk sammen

Det var nemlig en gjeng engasjerte elever som satt i ring sammen med statsministeren og snakket om hvordan hatord kan bidra til at unge blir sinte, og i verste fall ekstreme.

Ida Thorbjørnsen fortalte om en hendelse da hele klassen hadde fått oppleve hvordan ord kan såre uten at man egentlig mener det.

– Vi hadde en lærerstudent i klassen, uten at vi visste at han var av jødisk opprinnelse. Plutselig klarte noen å buse ut noe om jøder, og han tok det veldig til seg. Vi snakket om det, og det gikk opp for oss alle sammen at hatord kan såre mer enn man tror, sa hun.

Et ord kan bety mye

Det var Solberg enig i, og la vekt på hvor mye et lite stikk kan bety om det skjer mange nok ganger.

– Ofte tenker man ikke på hvordan hvert enkelt ord kan stikke. For mange underbygger det å bli kalt «jævla homo», «neger» eller «hore» en opplevelse av å være annerledes, og selv om man kan trykke på en knapp 15–20 ganger uten at man får noen reaksjon kan det på et tidspunkt bli nok for den som blir utsatt for det, sa hun.

Undervisningsoppleggets læringsmål

  • Eleven skal kunne forklare begrepene radikal, radikalisering, voldelig ekstremisme og hatkriminalitet
  • Eleven skal kunne gi eksempler på straffbare handlinger som faller innunder definisjonen hatkriminalitet
  • Eleven skal kunne reflektere over og diskutere hvilke radikale ord og handlinger som er akseptable, uavhengig av norsk lov
  • Eleven skal kunne reflektere over og diskutere eget handlingsrom og ansvar i tilknytning til temaene over

Kilde: Fredrikstad kommune, Undervisningsopplegg i samfunnsfag - Radikalisering og ekstremisme

Frykter ikke

Kontaktlærer Gøran Karlsen forteller at skolen er en del av prosjektet Dembra (demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), og at de tar seg tid til å snakke om endringene som skjer, både i Fredrikstad og resten av verden.

– Vi ser nyhetssendinger sammen, og diskuterer alt fra høyreekstremisme til religion. Dersom det har vært et terrorangrep der islamister står bak må vi ikke være redde for å snakke om det, selv om vi har muslimske elever i klasserommet. Her kan alle si sin mening, uten at noen blir tråkket på tærne, sier han.

VIKTIG: Statsminister Erna Solberg synes det er flott at elever i Fredrikstad tar opp vanskelige temaer som radikalisering og ekstremisme. – Det er viktig at unge er klar over hva hatprat betyr. For mange kan det være det som gjør at man føler man er på siden av samfunnet, sa hun.

VIKTIG: Statsminister Erna Solberg synes det er flott at elever i Fredrikstad tar opp vanskelige temaer som radikalisering og ekstremisme. – Det er viktig at unge er klar over hva hatprat betyr. For mange kan det være det som gjør at man føler man er på siden av samfunnet, sa hun. Foto:

Åpent skolemiljø

Det er også erfaringen til elevene. Ida Thorbjørnsen forteller etter timen at de har fått mye ut av det å ha en åpen dialog om ekstremisme og hat i klassen, og at det har ført til et bedre miljø på skolen.

– I dag har vi et åpent skolemiljø, der alle kan snakke med alle om det de ønsker. På den måten får vi høre hverandres synspunkter, og jeg tror det er sunt å snakke om det. Noen ganger kan det være litt vanskelig, for eksempel når det handler om religion, men totalt sett tror jeg miljøet på skolen har godt av at alle er åpne og ærlige, avslutter hun.

Artikkeltags