Gå til sidens hovedinnhold

Hatet må bekjempes

«22. juli var et angrep på Arbeiderpartiet og AUF, men det var også et angrep på alle oss om tror på folkestyre.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

22. juli. Denne sjelsettende datoen. Ti år har gått.

Det gjør fortsatt gruelig vondt å tenke på de unge AUF-erne som kjempet for livet. Som var livredde. Hvis eneste gale var å være samlet på sommerleir for å kjempe for et bedre samfunn.

22. juli da en stor bombe gikk av midt i regjeringskvartalet. Rystet folkestyre i grunnvollene.

22. juli var dagen da folkestyret møtte hatet. Dagen da folkestyret møtte de kompromissløse. De ekstreme.

22. juli er også symbolet på at Norge viste at vi ikke lar oss stoppe av hat, vold og terror. Folkestyre fungerte. Byråkratiet fungerte. Statsapparatet fungerte Systemet fungerte. Og senere har vi vist at rettferdigheten oppfylles ved at domstolene fungerer.

22. juli datoen som fikk folk til møte hatet med rosetog.

22. juli var et angrep på Arbeiderpartiet og AUF, men det var også et angrep på alle oss om tror på folkestyre. Som tror på kunnskap. Som tror på den frie debatt. Som Alexandra Bech Gjørv og Bjørn Otto Sverdrup fra 22. juli-kommisjonen nå fastslår var terroren «et angrep på statsmakt og på politisk deltagelse».

22. juli er dagen for å bekjempe hat. Bekjempe fordommer. Bekjempe konspirasjonsteoriene.

Den beste måten å gjøre dette på er å bekjempe følelsen av avmakt. Sørge for nærhet mellom folk og folkevalgte, hindre systemer som øker fremmedgjøringen blant folk. Vi må bruke åpenhet for å bygge ned mistillit mellom folk, folkevalgte og «den store offentligheten».

Folkestyre er krevende, og det krever at vi alle bidrar med det vi kan.

Aldri mer 22. juli.

Kommentarer til denne saken