Røking av hasj har blitt mer ufarliggjort, hevder Fredrikstad-ungdom – Hasj - ikke like tabu som tidligere

Fredriksstad Blad er til stede på ett av mange vorspiel som foregår rundt i distriktet denne helgen. I rommet sitter det åtte 18-åringer som forteller om sitt forhold til rus – og spesielt cannabis – i dagens Fredrikstad.

– Ikke like tabu som før

Alle er enige om at hasj er ulovlig for en grunn, og at det kan føre til fysiske og psykiske lidelser. 18-åringene forteller videre at det å ha prøvd, eller røket en sjelden gang på fest ikke er like tabubelagt som hva det var for to år siden.

– Før ble vi helt sjokkerte om vi hørte at noen hadde røket hasj, eller drev med det. Men i dag er det ikke like tabu å ha prøvd. Det har blitt ufarliggjort, og de vi kjenner som røker en sjelden gang går ikke på andre hardere og farligere stoffer, forteller de.
Ungdommene på vorspielet synes ikke noe om at dette er blitt ufarliggjort. De forteller at de som har prøvd ikke legger skjul på det blant sine venner, men at de som driver med det fast, blir «nedsnakket».

– De som røker ofte tror de har all mulig peiling på det. De kommer med påstander som at for eksempel hasj er mindre skadelig enn alkohol, eller at det blir brukt for å lindre smerter i andre land og kulturer.

Lett tilgjengelig

Selv om det på ingen måte er populært eller kult å røke, så blir det fortsatt gjort. Om det så er på vorspiel, nachspiel, eller sene sommerkvelder.

Politiførstebetjent ved Fredrikstad politistasjon, Ragnar Foss, bekrefter at det ikke er nevneverdig vanskelig å få fatt i hasj i dagens Fredrikstad.

– Hasj kan man skaffe uten å ha noe som helst kunnskap om det. Og blant de unge så er det ikke verre enn å spørre litt rundt i vennekretser, det finnes alltid noen som kjenner noen, sier Ragnar Foss.

Hasjkulturen er mer synliggjort nå enn den var før. Det er ikke uvanlig å skrolle over et bilde av en kjendis med en joint en hånden i instagram-loggen, og ungdommene sier at dette har mye å si.

– Selvfølgelig er det ikke slik at man ser opp til kjendiser som driver med narkotiske midler. Men det er ikke så vanskelig å gå i fella og tenke at det ikke kan være så veldig skadelig med tanke på at det er så mange som driver med det og er åpne om det. Vi ser de på filmer, men også på ulike sosiale medier hvor de legger ut bilder, eller skriver kommentarer som viser at de for eksempel røker.

Går på rundgang

18-åringene sier at de ikke har brukt penger på hasj selv, eller fått av langere, men at de har blitt tilbudt på fest.

– Jeg har aldri tatt kontakt med noen for å få tak i hasj, men som regel så er det noen som har med seg på vorspiel eller nachspiel, og da er det ikke uvanlig at det går på rundgang og man tar ett trekk eller to, avslutter en av dem.

– Du betaler litt av deg selv hver gang

– Hasj koster deg ikke bare 200 kroner grammet, men også en del av deg selv og helsen din.

Det sier politiførstebetjent og leder av Fredrikstad-politiets ungdomsgruppe, Ragnar Foss.

– Det er ikke bare 200 kroner grammet. Det er 200 kroner grammet, pluss litt av deg selv hver gang. For det er ikke slik at man røker hasj og så er ferdig med det. Røker man en gang hver sjette uke vil man få fysisk og psykisk virkning av det, noen får det av å røke mindre enn dette også, påpeker Foss.

Ettervirkning: – Hasjrøking gir fysisk og psykisk ettervirkning, påpeker Ragnar Foss:Foto: Lava Hardy

– Hasjbruk fører til fravær på skolen, og for noen skoleslutt. Det er vanskelig for misbrukere å henge med og ting blir satt på vent. Røkere kutter ut venner og sosialisere seg bare med dem som har det samme til felles; å røke hasj, fortsetter han.

– En som røker hasj vil påstå at alle gjør det, men det er feil. Det er alle de hasjrøkeren sosialiserer seg med som gjør det, og det er der problemet ligger. De omgås med nye vennekretser, og det sosiale de gjør er å røke sammen, det er trist, fremholder politiførstebetjenten.

En annen som jobber med rus og ungdom, er Erik Kruse i Fredrikstad kommunes ungdomsteam. Her er fokuset å snakke med ungdommer og foreldre og informere om konsekvenser av rusbruk og bevisstgjøre hvilke valg man tar.

– På dette aldersnivået er det ikke like mange som røker fast, men det er noen. Det er veldig viktig at ungdom i dag er klar over tilbudene som finnes og at vi virkelig kan hjelpe de, påpeker Kruse.

Det er ikke bare Ungdomsteamet og RUPS (rus og psykisk helse) som jobber med ungdom og rus. Skolene, RUPS, Ungdomsteamet, Helsestasjon for ungdom, helsesøstrene på skolen og U18 samarbeider tett for å forebygge og hjelpe ungdom ut av rusen.

Skilsmisser bekymrer

– Unge mennesker er på jakt etter spenning – og mange tilfredsstiller dette i eksperimenteringen av rusmidler.

Sitatet tilhører Marianne Otterstad Næss. Hun er barnevernspedagog, med videreutdanning i rusforebygging og samtidig rus- og psykisk helseproblematikk. Næss jobber i kommunens avdeling rus og psykisk helse i ungdomsteamet RUPS. Dessuten holder hun cannabisavvenningskurs i grupper og individuelt for unge mellom 16 og 25 år. Næss forteller at de som røker fast oftest ikke er tilfeldige, og at de fleste som prøver å røke, som regel ikke gjør det igjen.

Kurs: Marianne Otterstad Næss holder cannabisavvenningskurs.

– Mer sårbare

– Fenomenet med eksperimentering kan nok mange kjenne seg igjen i. noen prøver stoffet, men det er få som fortsetter. Det er ofte unge mennesker med utfordringer fra oppveksten som er mer sårbare og utsatte med tanke på å fortsette med rusmidler.

Forskning og erfaring viser at andelen av røkere blant skilsmissebarn er større enn barn som ikke har skilte foreldre. Det bekymrer henne. Marianne forteller videre at ungdommen har en del kunnskap, men ikke nok. De som røker har ofte den kunnskapen som forsvarer bruk av Cannabis. På avvenningskursene fokuserer hun på å formidle kunnskap som unge ikke vet like mye om, nemlig hva skadene av røking kan være.
 

Mer fokus på skader

Hun har jobbet med ungdom og rusmidler i snart 20 år. Underveis har fokuset på skadevirkningene, både sosialt, kognitivt, fysisk og psykisk grunnet bruk av cannabis, gradvis blitt større. At det ikke lenger er veldig tabubelagt, er hun enig i at kan stemme. Her mener Næss at sosiale medier har stor påvirkningen. Enkelte skuespillere og artister har en liberal holdning til cannabis og promoterer et lykkelig liv som cannabisrøker. Dette kan bidra til at fler prøver.