– Har du ingen pårørende som kan bistå og kreve tiltak, risikerer du å dø alene med smerter

Skribenten reiser spørsmål ved hvilken oppfølging og omsorg døende pasienter får på det siste.

Skribenten reiser spørsmål ved hvilken oppfølging og omsorg døende pasienter får på det siste. Foto:

Av

«De siste 15 årene er fastvakter som er til stede for å ivareta din trygghet og grunnleggende behov blitt borte. Det er for ressurskrevende. Det holder med at en sykepleier stikker hodet inn døra innimellom, skriver Kyrre Sæther i dette innlegget om pleie på dødsleiet.»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er flott å gjøre førstegangstjeneste for landet. Å bidra til fellesskapet er ikke bare viktig, men gir konstruktiv mening. Du forstår at du er avhengig av andre for å lykkes. Lagarbeid, soldathjelp og ta vare på hverandre er viktige prinsipper for resten av livet. Trening og repetisjoner skaper et felles landslag som kan samhandle smart mot en fiende.

Gjennom et langt livtar man med seg denne beredskap og verdi videre. For det gir mening i å hjelpe hverandre. Helt frem til du skal gjøre sistegangstjeneste. Da skal du dø.

Gjennom mer enn 30 år i norsk helsevesen har jeg vært til stede på utallige dødsleier. Pasienter har hatt fastvakt og fått den hjelpen de har hatt behov for. Mange pasienter er bevisstløse og kan ikke gjøre rede for sine behov. Som fagperson er det vi som skal bidra til at dødsleiet blir så smertefritt og behagelig som mulig. Det krever at man er til stede og kan observere.

Les intervju med skribenten her:

Etter at helseforetaksloven ble etablert i 2001, har helseforetakene jobbet etter økonomimodeller fra bilindustrien. Gamle slagord som «pasienten i sentrum» er kun glatt fasade. Det er økonomien som er i sentrum.

Har du fått innvilget sistegangstjeneste på et av landets sykehus, har du kanskje ikke noe valg. Du skal dø der. Da skal du vite at din tjeneste er vurdert som økonomisk unyttig. Det er ingen penger å hente på at du skal dø. Du er et karosseri alene på samlebåndet som skal ut!

Derfor er det de siste 15 årene blitt borte fastvakter som er til stede for å ivareta din trygget og grunnleggende behov. Det er for ressurskrevende. Det holder med at en sykepleier stikker hodet inn døra innimellom. Har du ingen pårørende som kan bistå̊ og kreve tiltak, risikerer du å dø alene med smerter.

Siste melding fra et sykehus i Viken er en ung dame som ligger for døden. Når anestesisykepleier kommer for å legge en veneflon kommer hun til en låst dør. Når hun kommer inn, har ikke pasienten ringesnor eller annen måte å varsle helsepersonellet på.

Ingen har vært og sett til henne de siste timene. Det er også usikkert om sykehuset melder dette som avvik. Til det har personellet for mye å gjøre!

Hun er bevisstløs, og væsken som hun tidligere har fått i armen har gått subkutant. Armen er dobbelt så stor, full av væske og garantert smertefull. Gifteringen på hennes finger synes knapt av veskefylte fingre og må gi smerter. Den må̊ skjæres av.

Ingen har vært og sett til henne de siste timene. Det er også usikkert om sykehuset melder dette som avvik. Til det har personellet for mye å gjøre.

Frem mot 2030 øker antallet eldre over 70 år med om lag 250.000, eller 40 prosent. Riksrevisjonens rapport for bemanning i helseforetakene 2019–2020 gir mer enn rødt kort. De lurer på hvor langt foretakene kan la dette gå? Hvorfor har man ikke nok bemanning på kveldsvakter og i helgene?

Sist ut er regjeringen, som ønsker at flere skal få dø hjemme, i Aftenposten! Det er en flott måte å overlate det meste til pårørende! Det er verken kompetanse eller nok sykepleiere til å bistå terminal pleie i hjemmet!

Svaret fra regjeringen er å øke forskjellen på sistegangstjenesten, ved private foretak som hjelper deg over på andre siden via lommeboka. De som ikke har råd til å dø for 8.000 kroner døgnet får ta til takke med ensomhet og smerter på et sykehus.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken