Det er litt trist å lese Atle Ottesens svar på mitt innlegg tidligere i uken om behovet for en god politisk balansegang mellom fasthet på den ene siden og på den andre siden behovet for å lytte til innbyggere og evne til å korrigere kurs når nye momenter dukker opp. Ottesen er helt uinteressert i å diskutere om hans parti noen gang kan ta feil, om de av og til kan ha noe å lære av andre eller om det av og til kan være noen grunn til å lytte til innbyggere.

Jeg har vært gruppeleder i Høyre de siste seks årene. Det ville vært interessant om Ottesen kunne liste opp de sakene hvor Høyre har snudd i politiske saker i løpet av disse seks årene. Mitt inntrykk er at vi har en litt utrivelig politisk kultur i Fredrikstad. Vi har et dominerende parti som liker å stemple politiske motstandere; et parti som reagerer angstbitersk på kritikk; et parti som ikke bare har en fast kurs, men litt for ofte en fastlåst kurs.

Jeg påpekte i mitt første innlegg at jeg ikke kan erindre en eneste gang hvor Arbeiderpartiet har skiftet standpunkt i planprosesser gjennom de siste seks årene. Forhåpentlig husker jeg feil. For det vil vel faktisk være litt skremmende hvis vi har et styrende parti som i løpet av seks år aldri – aldri – erkjenner at de har tatt feil, eller har latt seg påvirke av nye ideer, ny kunnskap, forslag fra innbyggere eller protester fra berørte parter i en plansak som er under utredning? Dette er vel i så fall nærmest konturene av en politisk ukultur.

Så, derfor Ottesen, fortell oss om alle de sakene hvor Høyre har skiftet standpunkt de siste seks årene, og fortell oss samtidig om de sakene fra planutvalget hvor Arbeiderpartiet har gjort det samme. Jeg tror du kan finne en håndfull eksempler – men kanskje neppe særlig flere – for Høyres del. Men kan du by på det samme for Arbeiderpartiets del?