Gå til sidens hovedinnhold

Håper på mest mulig kirke for flest mulig

«Frivillighetens kår må sikres i folkekirken i fremtiden – og kanskje kan vi bruke Haugejubileet i 2021 til å på nytt bli inspirert av Hans Nielsen Hauge for hvordan dette gjøres best.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Uavklarte spørsmål for den nye folkekirken» er overskriften på leserbrev fra Helge Kolstad i FB, 30. november. Leserbrevet reiser mange spørsmål som er uavklarte for hvordan Den norske kirke skal organiseres i fremtiden. Kolstad har helt rett: Mye er uavklart. Og derfor jobber nå et hovedutvalg med å finne svar på flere av problemstillingene som blir reist.

Siden 2017 har Den norske kirke vært et helt selvstendig trossamfunn, og ikke en statskirke som tidligere. Fra nyttår kommer ny lov for tros- og livssynssamfunn, som gir kirken myndighet til å selv velge hvordan kirken skal organiseres. Derfor er vi nå et hovedutvalg som jobber på oppdrag fra Kirkerådet med å finne ut hvordan folkekirken skal organiseres i fremtiden.

Balanse mellom folkevalgte og ansatte

Hovedutvalget er midt i sitt arbeid, og jeg kan derfor ikke forskuttere hva vi vil mene. Jeg har likevel noen kommentarer til noen av spørsmålene fra Kolstad. For eksempel reises spørsmålet om medlemmenes innflytelse på kirken og menighetsrådenes ansvar og oppgaver i kirken. Dette er et viktig tema i vårt arbeid, og i vårt mandat er det presisert at vi skal finne en organisering som har god balanse mellom embete og råd, og folkevalgte og ansatte. Folkestyre og daglig ledelse må gå hånd i hånd, og som Kolstad skriver er «også menighetsrådene avhengige av skikkelig saksforberedelse». Derfor er vi opptatt av at fremtidens kirkeordning sørger for kompetente ansatte i lokalkirker i hele landet.

Kirken er et fellesskap av mennesker, lokalt og globalt. Kirken består av både arenaer, ritualer og menneskemøter. Kirken er medlemmer, folkevalgte, frivillige, ikke-vigslede og vigslede ansatte. Alle disse skal være med videre i en ny organisering av kirken, og vi må bruke både menneskelige og økonomiske ressurser på en best mulig måte. Noen kaller det «mest mulig kirke for pengene».

Frivillighetens kår

Hovedutvalget har hatt besøk av VID-forsker Stephen Sirris, som har undersøkt frivilligheten i Den norske kirke. Han fortalte oss at det store flertallet av kirkens frivillige er fornøyde med oppfølging og involvering, men sa også at vi har et potensial i å øke antall frivillige. Frivillighetens kår må sikres i folkekirken i fremtiden – og kanskje kan vi bruke Haugejubileet i 2021 til å på nytt bli inspirert av Hans Nielsen Hauge for hvordan dette gjøres best.

Hovedutvalget skal levere rapport i februar, og da er vårt prosjekt ferdig. Da får det folkevalgte Kirkerådet ansvaret for å sende saken om kirkens organisering på høring i kirken. Da håper jeg Kolstad som er medlem i både menighetsråd og fellesråd – blir med og gir sine innspill på hvordan kirkeordningen bør være i fremtiden.

Som et selvstendig trossamfunn er det til slutt Kirkemøtet – vårt øverste folkevalgte organ – som gjør vedtak i hvilken organisering folkekirken skal ha i fremtiden. Da håper jeg det blir en organisering som gir mest mulig kirke for flest mulig. Det trenger både vi som er medlemmer, og alle som jobber og har verv i kirken.

Les også

Betydelig færre stemte i kirkevalget - fire kulturprofiler ble valgt inn

Kommentarer til denne saken