Gå til sidens hovedinnhold

Hans Nielsen Hauge løftet frem «quindene» for 200 år siden

Artikkelen er over 1 år gammel

Jens O. Simensen før 8. mars: – Hauge brøt ned sin tids kjønnsrollemønster og sto for en radikal likhetstanke. Derfor kan vi snakke om den haugianske feminisme. Og sannelig kan vi lære av denne den dag i dag.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når kvinnedagen skal markeres 8. mars, bør vi også se til Hans Nielsen Hauge som den første i Norge som løftet kvinnene frem. Ikke som et ledd i en kvinnekamp – men som en konsekvens av Hauges likeverdstanke og hans måte å praktisere den på.

Kort resyme: Hans Nielsen Hauge (1771–1824) ble født i Rolvsøy. Da han var 25 år, fikk han en kallsopplevelse som endret livet hans. Hauge ble lekpredikant og reiste (i hovedsak gikk han) Norge rundt og forkynte. Men han var også forfatter (utga 33 skrifter og var sin tids mest leste forfatter) og ikke minst entreprenør (involvert i etableringen av rundt 100 bedrifter). Han ønsket å løfte opp de aller fattigste og med sin kamp bidro han også sterkt til utviklingen av et demokrati i Norge.

Han ble forfulgt og utsatt for en rettsforfølgelse i mer enn ti år. Det er ingen tvil om at Hauges innflytelse på norske historie var stor, men dessverre underkommunisert.

Hans Nielsen Hauge så på kvinnen som likeverdig og en aktiv medvandrer. Kvinner ble løftet frem, de fikk oppgaver på linje med menn og var sentrale i bevegelsen.

Linda Helén Haukland (historiker og forfatter) peker på at Hauge ikke var spesielt opptatt av kategorien kjønn, men av et generelt likeverd for alle mennesker. Da han sendte ut kvinnene som lekpredikanter, var det altså ikke kvinners rettigheter han fokuserte på.

I prekenboka Den Christelige Lære fra 1799 imøtegår han ordene til Paulus om at kvinner skal tie i forsamlinger. Hauge mener at Paulus her ikke gir et generelt forbud for kvinner å tale, men snarere adresserer et «ordensproblem». Han minner om at profeten Joel som sa at både sønner og døtre skal profetere.

Spesielt i perioden 1796–1824 reiste kvinner rundt og holdt oppbyggelser på gårdene. De samlet både kvinner og menn. Haukland viser til at en av tre lekforkynnere i bevegelsen var kvinner. En av seks som ble utnevnt til regionale leder var kvinner. De forvaltet midler og ledet virksomheten i tillegg til å stå for det læremessige. Kvinnene ble altså både bedriftsledere og lekmannsprester.

Om vi tar på oss de historiske brillene, vil vi se at han faktisk har vært den fra Fredrikstad som har preget dette landets utvikling i størst grad.

Olav Golf (1998) hevder at det var flere kvinnelig enn mannlige deltagere i bevegelsen. Han mener at det omkring 1830 var 25 prosent kvinnelige forkynnere.

Tallene, en av tre og en av seks, virker ikke spesielt imponerende i dag. Men her snakker vi altså om forhold for rundt 200 år siden – i et samfunn hvor demokratiet var lavt utviklet på mange områder. Så når Hauge løftet frem kvinner på denne måten var det egentlig revolusjonerende og han var langt forut for sin tid.

Det er vist til en rekke kvinnelige forkynnere som reiste landet rundt. Fra Østfold er nevnt blant andre Inger Marie Olsdatter fra Rygge. Hun var gift med Mikkel Nielsen Hauge, broren til Hans, og ledet en gruppe på 50 personer som bodde i et stort vennefellesskap ved Eiker Papirmølle – som var et kraftsenter i Haugebevegelsen. En annen var Anne Halvorsdatter fra Tune. Om henne sa Hauge «av dem her øster venter jeg meg mest av Syster Anne Viste, thi hun vil selge sin gaard og gjøre sig løs til at bekjenne Guds Navn.»

Likhetstanken til Hans Nielsen Hauge dokumenteres i hans grunnlag for hvordan han utnevnte ledere. En leder var den som «iager mest etter Ydmyghed og Kiærlighed, sig selv at forringe og hade (..) enten de er unge eller gamle, rige eller fattige i verden, Quindekiøn eller Mandkiøn.» Funksjonen er med andre ord viktigere enn alder, stand og kjønn.

Det er dokumentert at Hauges kvinnesyn også hadde stor betydning for bevegelsens vekst, stabilitet og motstandsdyktighet (Inger Furseth, 2007).

Det hører dog med at kvinnene etter hvert ble skjøvet noe mer i bakgrunnen og at Hans Nielsen Hauge selv modererte sitt kvinnesyn noe på sine eldre dager. Det gjaldt for øvrig også på flere områder. Han var sterkt svekket av forfølgelse og fengselsopphold og kamplysten var redusert.

Men dette svekker ikke inntrykket av den store betydning det hadde at han slapp kvinner frem!

Oppsummert: Hauge så på kvinnene som en ressurs. De var med på å skaffe økonomiske midler som tidligere hadde vært bundet opp i eiendom og sparing og gjorde dem om til kapital som bevegelsen kunne benytte seg av. Hauge brøt ned sin tids kjønnsrollemønster og sto for en radikal likhetstanke. Derfor kan vi snakke om den haugianske feminisme. Og sannelig kan vi lære av denne den dag i dag.

Neste år er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Om vi tar på oss de historiske brillene, vil vi se at han faktisk har vært den fra Fredrikstad som har preget dette landets utvikling i størst grad. Det vil bli markert med en rekke arrangementer i 2021.

Les også

Arven etter Hauge: Et skattkammer med sprengkraft

  • HER FINNER DU ALLE INNLEGG OM 8. MARS

Kommentarer til denne saken