Gå til sidens hovedinnhold

Han ser oss og bryr seg om oss

«Etter fire år som Washingtons fremste maktmenneske, har Donald Trump klart å holde fast på velgere som ser ham som en ikke-politiker, en forretningsmann, som får tingene gjort.»

Spaltist

Det er få dager til det amerikanske presidentvalget. Den 77 år gamle tidligere visepresidenten Joseph Biden jr. møter den sittende presidenten, 74 år gamle Donald Trump. Det er en kamp mellom to vidt forskjellige personligheter med vidt forskjellige livserfaringer. Men de har til felles at de er på livets oppløpsside.

Biden var ikke engang gammel nok til å være medlem av Kongressen da han ble valgt til senator fra staten Delaware i november 1972, men rakk å fylle 30 år før han ble tatt til ed i januar 1973. Trump hadde aldri hatt et folkevalgt verv før han ble valgt til USAs president for fire år siden.

Mistillit til politikerne

At Trump ikke var politiker, mener mange er en viktig årsak til at vant over den etablerte politikeren Hillary Clinton, den best kvalifiserte presidentkandidaten noensinne, ifølge Barack Obama. Trumps valgseier var et klart uttrykk for menneskers mistillit til politikermiljøet Washington.

Trump skulle drenere sumpen i Washington, byen som utstråler makt og derfor tiltrekker seg mennesker som vil gjøre politisk karrière. Etter fire år som Washingtons fremste maktmenneske, har Donald Trump klart å holde fast på velgere som ser ham som en ikke-politiker, en forretningsmann, som får tingene gjort. Når Donald Trump proklamerer at Donald Trump er den største politikeren siden Abraham Lincoln, mens «Søvnige Joe» har sittet i Kongressen i 41 år(!) og vært visepresident i åtte år, uten å få gjort noe, tror tilhengere på ham.

Han ser oss, han gjør noe for oss, sier hans tilhengere. Inn til pandemien traff oss, hadde han fått fart på økonomien og skapte nye arbeidsplasser. Og han står opp mot Kina og for amerikanske bedrifter. Jo da, han er både horebukk og løgner, og han har ikke håndtert pandemien godt, men han bryr seg om oss! Det evangeliske USA hyller ham for hans motstand mot abort. Til tross for at alle de liberale mediene avkler Trump som løgner og bedrager, og det er skrevet hundrevis av kritiske bøker om ham, vil ikke ekspertene spå utfallet av valget.

Valget avgjøres i delstatene

Fire dager før valget viser Real Clear Politics gjennomsnittstall for nasjonale meningsmålinger, at Biden har en oppslutning på 52,1 prosent mot Trump får 43,6 prosent. Gjennomsnittet av meningsmålingene i de viktigste vippestatene, gir Biden en oppslutning på 49,2 prosent mot Trumps 45,6 prosent. Erfaringene fra 2016-valget gjør at mange er usikre på om de nasjonale meningsmålingene er reelle, fordi man antar at velgere ikke vil si at de stemmer på Trump.

Nå blir ingen valgt til president i USA selv om man får flest valgstemmer (popular votes), men flest valgmenn (og valgkvinner) i The Electoral College. I 2016 fikk Hillary Clinton 2,8 millioner flere stemmer enn Trump, som vant valget fordi han fikk 306 mot Clintons 232 valgmannsstemmer. Presidentvalget avgjøres altså i de enkelte delstatene som velger sine valgmenn. Derfor er man opptatt av de vippestatene der resultatet kan gå begge veier. Det hevdes til og med at den kandidaten som får flest valgmannstemmer i Florida, nesten alltid vinner presidentvalget.

USA er en føderal stat, med 50 delstater med et visst indre selvstyre. The Electoral College har 538 medlemmer, antallet man får når man legger sammen antall senatorer og antall representanter i Kongressen samt de tre valgmennene fra District of Columbia. The Electoral College ble skrevet inn i Grunnloven for å ivareta delstatens interesser. Hadde valget blitt avgjort ved opptelling av enkeltstemmer, ville de folkerike statene fått altfor stor innflytelse. Men nå diskuteres det om ikke de folkefattige delstatene har en altfor stor innflytelse på valget.

Rødt og blått, elefant og esel

At de konservative republikanerne har rød som sin partifarge, og de liberale demokratene har blå farge, skyldes, ifølge The Washington Post, at CBS-journalisten Tim Russel under presidentvalget i 2000 tok i bruk farger for å vise hvordan statene stemte. Blått og rødt gjenspeiler fargene i det amerikanske flagget, men at republikanerne ble røde og demokratene blå, skal være mer tilfeldig.

At republikanerne har en elefant som symbol, skyldes at karikaturtegneren Thomas Nast i 1874 tegnet «The Grand Old Party» som en tung og klumpete elefant. Fire år tidligere hadde han tegnet det demokratiske partiet som et esel. Demokratene likte det folkelige eselet, og republikanerne likte elefantens tyngde. Siden har det blitt slik.

Les også

Siste nytt om valget i USA

Kommentarer til denne saken