Gå til sidens hovedinnhold

Grensehandel: Danmark kuttet avgifter og halverte danskenes handel i Tyskland

«Danmark har ført en avgiftspolitikk som har redusert dansk grensehandel i Tyskland med 50 prosent mellom 2005 og 2018. Det viktigste virkemiddelet har vært å redusere avgifter på de varene som folk flest handlet. Dette tror vi vil virke i Norge også.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå er det Nordby, Strømstad, Töcksfors og Charlottenberg som får merke virkningen av koronastengte grenser. Vi unner ingen å miste omsetning og arbeidsplasser, men regjeringen må vurdere nivået på avgifter som driver grensehandelen.

Kjøpmenn i Østfold melder om rekordomsetning etter at grensen til Sverige ble stengt 16. mars. Salget av Borg-produkter (inkl. Fredrikstad Pils) har hatt en vekst på 65 prosent fra mai til august 2020, sammenlignet med samme periode i 2019. Kiwis distriktssjef for Østfold sør kan melde om en omsetningsvekst de første ukene etter sommerferien (uke 33 - 37) på nærmere 50 prosent. Dette kan bety opptil to årsverk per butikk, anslår han.

Nordmenns grensehandel er et økende problem for handelsbedrifter og for produsentene av mat og drikke i Norge og Østfold. Sverige har verken avgifter på alkoholfrie drikkevarer eller sjokolade og sukkervarer, mens de norske avgiftene for disse varene er blant de høyeste i verden. Når nordmenn handler brus, godteri, alkohol og tobakk i Sverige, handler de i tillegg kjøtt, ost, melk, kaffe og en rekke andre mat- og drikkeprodukter.

Les også

Svenskehandel er en stor skam. Det er lett å gjøre noe med den

Den årlige grensehandelen økte med 5,7 milliarder kroner, fra 10,3 milliarder kroner i 2009 til 16 milliarder i 2019. Det tilsvarer 44 millioner kroner pr. dag i 2019. Antallet dagsturer økte fra 6,2 millioner i 2009 til 9,6 millioner i 2019, en oppgang på 55 prosent. Det tilsvarer 26.000 turer hver dag i 2019. Hele 77 prosent av grensehandelen skjedde fra de tidligere fylkene Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland.

Med denne fordoblingen i grensehandelen blir resultatet at norske kjøpmenn og den norske mat- og drikkenæringen hver eneste dag taper i den internasjonale konkurransen. Hele 49 prosent av bedriftene i matindustrien opplyste til NHO våren 2020 at de forventer å miste markedsandeler til grensehandlene de neste to årene.

Les også

– Netthandel en større trussel enn grensehandel

I 2020 har koronautbruddet og de stengte grensene gitt oss en unik innsikt i hvordan mat- og drikkenæringens omsetning, verdiskaping og sysselsetting hadde vært dersom det var likeverdige rammevilkår for produksjon og salg av mat og drikke i Norge og Sverige.

Danmark hadde tidlig på 2000-tallet en grensehandel til Tyskland som årlig lå på nærmere 20 milliarder danske kroner. Denne har siden falt til drøye 8 milliarder kroner i 2018. Den høye grensehandelen førte til et tverrpolitisk ønske om å få danske forbrukere til å gjøre mer av sine innkjøp i hjemlandet, og dermed bidra til verdiskaping, sysselsetting og skatteinngang i Danmark.

Danmark har ført en avgiftspolitikk som har redusert dansk grensehandel i Tyskland med 50 prosent mellom 2005 og 2018. Det viktigste virkemiddelet har vært å redusere avgifter på de varene som folk flest handlet. Dette tror vi vil virke i Norge også. Regjeringen må derfor vurdere nivået på alle avgifter som driver grensehandelen. Bare da kan norske kjøpmenn og norske mat- og drikkebedrifter konkurrere på like vilkår. Politikere som ønsker å øke verdiskapingen og beholde arbeidsplasser i handelsnæringen og i mat- og drikkeindustrien bør kjenne sin besøkelsestid allerede i statsbudsjettet for 2021.

Les også

– Det er på tide at «skittkastingen» mot Sverige må ta slutt. Det bør starte på ministernivå

Kommentarer til denne saken