Gå til sidens hovedinnhold

Granatharpun på Skjærhalden

Skjærhalden fikk i sommer et nytt landemerke. En hvalharpun til minne om fangstfolkene fra Hvaler som deltok i det som regnes som et av de største økonomiske eventyr i Norge i moderne tid. Et eventyr som ga økt velstand til fangstfolk og kjærkomne skatteinntekter til kommunen.

Innsendt

Det var ordfører Mona Vauger som sto for avdukingen av harpunen Østre Hvaler Sjømannsforening låner av Fredrikstad Museum. En dugnadsgjeng av ildsjeler fra Kirkøy har gjennom året jobbet intenst for å få harpunen på plass. På sensommeren var det klart for å vise frem det nyoppussede klenodiet.

Granatharpun

Det var Sven Foyn som i midten av 1800-tallet utviklet harpunen som var utstyrt med en granat i spissen. På den måten ble hvalen i de fleste tilfellene raskt avlivet. Oppfinnelsen av granatharpunen effektiviserte fangsten, og kombinert med raske hvalbåter, førte dette til eventyrlige fangster. Hvalbåtene utgjorde en del av en hvalekspedisjon som ble ledet fra et flytende hvalkokeri. En rekke av hvalbåtene var for øvrig bygget ved FMV.

Enorm fortjeneste

Gjennom de flytende kokeriene ble fangsten flyttet til internasjonalt farvann uten kvoter eller nasjonale pålegg. Den moderne hvalfangsten var etablert. Det førte til eventyrlige fangster og i toppsesongen 1930/31 ble det fanget 40.000 hval i Antarktisk. Rederiene opererte nå reelt uten noen form for restriksjoner eller kontroll fra nasjonale eller internasjonale organer. De kunne fangste fritt – og fortjenesten var enorm. På sikt førte dette til en kraftig overbeskatning av flere hvalarter. Men for kystbefolkningen var hvalfangsten en trygg inntekt gjennom vintermånedene.

Skjøt 15 blåhval

Mange av fangstfolket var fiskere og småbrukere. Når høsten kom mønstret de på ekspedisjonene mot Sørishavet og vendte ikke hjem til Hvaler før sent på våren. Da med skipssekken over skuldra og en velfylt lommebok. Inntektene var i stor grad var basert på dyktigheten til skytteren på hvalbåten. Han også skipper på båten og hans evne til å treffe – og drive mannskapet fremover – gjerne døgnet rundt – var avgjørende for fangstsuksessen – og mannskapets lønningspose. Alle fikk nemlig sin part av fangsten. En av de legendariske skytterne fra distriktet skjøt hele 15 blåhval på en dag. Det var rift om å få være mannskap på hans hvalbåt.

Velholdte hus

Hvalharpunen som nå står støtt på torget på Skjærhalden. Godt plassert noen meter fra statuen «Førstereisgutten» er et symbol på en æra som brakte økt velstand i øyriket. Velholdte hus har reist seg i kjølvannet av fangstbåtene. Kommunen fikk økte skatteinntekter brukt til å skape et bedre øysamfunn. Med dette bakteppe betrakter vi granatharpunen på Skjærhalden med en viss ærefrykt. Den ga økt velstand til øya, men førte samtidig til at flere hvalarter ble redusert til et kritisk nivå. Den norske kommersielle hvalfangsten stanset etter sesongen 1967/68.

Kommentarer til denne saken