Er du en jordbærjukser?

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Sommerens store diskusjonstema: Er det lov å skifte ut dårlige jordbær i kurven med gode ?

Du kjenner situasjonen. En kurv med fristende jordbær står og byr seg frem i frukt- og grønt-disken.

Men noen av bærene er halvråtne. Du titter med et tyvaktig blikk til venstre og høyre, for så med en resolutt bevegelse å erstatte de overmodne bærene med friske fra en annen kurv.

Det store eksistensielle spørsmålet som er blitt diskutert i flere medier i sommer lyder som følger: Er det moralsk greitt å sikre seg den perfekte jordbærkurv ved å plukke de fine bærene fra tilstøtende kurver ?

De lærde strides. Men jeg heller til at det er helt greitt.

Fordi: Du forventer å betale for en kurv hvor samtige jordbær holder spiselig kvalitet.

Dersom jordbærene hadde ligget på disken i løs vekt så ville du selvsagt ikke kjøpt med deg de dårlige bærene.

På samme måte som du ikke velger et råttent eple fra frukthyllen. Du plukker kun med deg friske epler.

Det som ikke er bra, er selvsagt dersom du gjemmer de dårlige bærene i en annen kurv – og på den måten overfører råttenskapen til neste kunde. Heller ikke om du stjeler bær fra andre kurver for å få mer i din egen.

Hvilket jeg har sett. Men dersom du bare bytter ut de uspiselige bærene, så sender du jo et klart signal til leverandøren om at bærene ikke holder mål.

Så etter å ha avlevert denne brannfakkel i sommerens jordbærdebatt, så vil jeg istedet tilkjennegi min avsky for en annen sport som er ganske utbredt i sommerbutikkens fruktdisker.

Nemlig å ta «smaksprøver» fra frukt-/grønt-hyllene.

Folk forsyner seg av lasset.

De «smaker» på varene. Både her og der. Men uten å kjøpe.

Jeg ser stadig folk som stikker pølsenevene sine ned i en drueklase, en jordbærkurv eller sågar en kasse med bugnende tomater og forsyner seg med en smaksprøve.

«Den var god», sier de til ektemaken før de rusler videre inn i butikken som om naskingen var den naturligste ting i verden. For de kjøper jo ikke varen.

«Belgiske jordbær kan leve et godt liv i kjøleskapet i flere dager uten tegn til forfall.»

Dette er langt verre enn å overføre noen friske jordbær til den kurven man tross alt har planlagt å kjøpe.

Men husk at det er en stor fallgrube når det gjelder denne sommerlige form for foredling av din egen jordbærkurv.

Du vet ikke hva som ligger i bunnen.

De dårlige bærene kan ligge der du ikke ser dem – nemlig nederst i kurven.

Kanskje like greitt å kjøpe to kurver istedetfor en. For det er ofte et reelt problem med mange bløte jordbær i kørja. Særlig de norske. For de er ikke (heldigvis) balsamert og vaksinert mot råte, slik man får inntrykk av at importbærene er.

Personlig blir jeg mistenksom når en kurv med eksempelvis belgiske jordbær kan leve et tilsynelatende godt liv i kjøleskapet i en uke.

Uten tegn til forfall.

Naturlige jordbær skal råtne raskt. Her har nok en kjemiker hatt en finger med i spillet. Så med dette innspillet i agurktiden – unnskyld bærtiden – ønsker jeg alle en søt og god helg,

«Belgiske jordbær kan leve et godt liv i kjøleskapet i flere dager uten tegn til forfall.»

Artikkeltags