Gjøre noe med grensehandelen, sa du? Glem det, det blir bare «prek»

Patrick Harbosen, Erik Mohn Andreassen, Aleksander Tollhaug, Kristine Husås og Michaela Grasmo gjorde som mange andre nordmenn og tok umiddelbart turen til Charlottenberg da Värmland ble åpnet på lørdag.

Patrick Harbosen, Erik Mohn Andreassen, Aleksander Tollhaug, Kristine Husås og Michaela Grasmo gjorde som mange andre nordmenn og tok umiddelbart turen til Charlottenberg da Värmland ble åpnet på lørdag. Foto:

Korona-stengningen av grensene har gitt norske politikere en slags aha-opplevelse av hvor enormt omfang det er på svenskehandelen. Men ikke ha for store forhåpninger om at de gjør noe med det, skriver FBs sjefredaktør.

DEL

Kommentar

Endelig var den der! Det – for mange – etterlengtede klarsignalet for å kunne smette over grensa og bunkre vin, snus og kyllingfileter til fordelaktige priser. Matminister Olaug Bollestad hadde ikke før fått informert folket fredag ettermiddag om at Värmland nå var grønn sone, før de mest ivrige tok oppstilling i bobiler og campingvogner i grensetraktene. Klare til å rykke inn i Charlottenberg og Årjäng i de tidlige morgentimer.

Men før vi kom dit, har det de siste ukene foregått en slags selvransakelsens tid hos ferierende norske stortingspolitikere. Dagligvarebutikker og Vinmonopol som har meldt om alle tiders omsetningsrekorder, var det som skulle til. «Nå ser vi i praksis det som vi bare har hatt på «papiret» de seneste årene. Grensehandelen som har vokst seg større og større skaper arbeidsplasser og store inntekter på svensk side», skriver stortingspolitiker Stein Erik Lauvås i et engasjert innlegg.

Men bør egentlig Lauvås, etter flere tiår som lokalt folkevalgt i grensetraktene og deretter rikspolitiker fra Østfold, i det hele tatt være overrasket? For omfanget av nordmenns grensehandel kan da knapt overraske noen, og aller minst fulltidspolitikere. Statistisk sentralbyrå, NHO, Virke og utallige spørreundersøkelser har dokumentert akkurat det samme i årevis: 1) Det er de såkalte lokkevarene alkohol, tobakk og søtsaker som er den altoverskyggende hovedgrunnen til at nordmenn reiser over grensen for å handle. 2) Når vi først er på tur over grensen, så fyller vi handleposene med massevis av andre varer også. Konsekvensene av disse to faktorene i sum, er enorme. Vi snakker om 6.000 tapte arbeidsplasser (kilde: NHO) og dagstur-handel for totalt 17,6 milliarder kroner i året (kilde: SSB).

Frps Erlend Wiborg var kjapt ved tastaturet og forfattet innlegget «Lauvås som komiske Ali», hvor han spør hvorfor ikke Ap-politikeren og hans partifeller på Stortinget bare kan følge Fremskrittspartiets forslag til avgiftslettelse. Og la gå; innlegget fra Stein Erik Lauvås inneholdt vel ikke akkurat banebrytende løsninger på grensehandel-utfordringene. Snarere skyver han ansvaret for å komme opp med konkrete forslag til et nytt avgiftsregime over på regjeringen og byråkratene i finansdepartementet. Til å komme fra en fulltidspolitiker som burde ha arkivskuffene tungt lastet med alle nødvendige utredninger om grensehandel, ble det noe underlig passivt over hele utspillet.

Men heller ikke Frp-Wiborg har noen grunn til å slå rundt seg med billige retoriske poeng i sommervarmen. Sannheten er at grensehandelen på ingen måte er bremset i løpet av de drøye seks årene hans eget parti har sittet i regjering. For én ting er å snakke om avgiftskutt. Noe annet er å gjøre noe med det når et statsbudsjett – breddfullt av norske velferdsløsninger – skal gjøres opp i balanse. Da blir partipolitikken fra valgkampbrosjyrene lett visket bort. Slik som for to år siden, da KrF, Venstre, Høyre og Frp ble enige om å øke sukkeravgiften med 83 prosent og avgiften på brus med 42,3 prosent. «Politiske kompromisser», kalles det – og har en tendens til å treffe slike som Erlend Wiborg som en real kilevink. Avgiftsøkningen måtte til for å finansiere Krfs hjertesaker, blant annet kontantstøtte.

Nå er riktignok sukkeravgiften kuttet igjen på et senere tidspunkt, men det store bildet er det samme og repeteres år etter år: Avgifter og moms er norske politikeres største fiende når det kommer til grensehandelslekkasje, men nærmeste venn når det kommer til finansiering av hjertesaker i statsbudsjettet. Analyseselskapet Capstan beregnet i fjor at Norge går glipp av 1,35 milliarder kroner i tapt moms og alkoholavgift som følge av grensehandel i Sverige. Det er mye, men likevel ikke i nærheten av de 14 milliardene den samme alkoholavgiften bidrar med i statskassa.

Og nettopp derfor stanser debatten om handelslekkasje til nabolandet også denne gangen i leserbrevspalter og kommentarfelt. De som kunne skapt en endring i handelsmønsteret i forlengelse av korona-pandemien, har enten ikke løsningene eller trenger hver eneste avgiftskrone når regningen skal gjøres opp. selv om akkurat det ikke er så populært å snakke om.

Det blir med «preket», som vi sier her i grensetraktene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags