Ny Gamleby-attraksjon i sommer: Bevarer urgamle kalkun- og hønseraser

Redder gamle fjørferaser: Fra venstre Ragnar Dahl, Jimmy Olsen og Petter Johannessen viser frem to av bronsekalkunene i Gamlebyen. (Foto: Øivind Lågbu)

Redder gamle fjørferaser: Fra venstre Ragnar Dahl, Jimmy Olsen og Petter Johannessen viser frem to av bronsekalkunene i Gamlebyen. (Foto: Øivind Lågbu)

Artikkelen er over 1 år gammel

Den norske landhøna kan ha blitt hentet av vikingene, mens bronsekalkunen kom fra Nord-Amerika, og var tamfugl hos oss på 1700-tallet. Nå kan du se begge rasene hos Gamlebyen geit- og fjørfeavlslag.

DEL

Gamlebyen har fått en ny, populær attraksjon, i innhegningen ved lekeplassen, hvor også geitene holder til. Landhønene kom i fjor, og i sommer har de fått følge av bronsekalkuner. Fjørfelaget har i år fem bronsekalkuner og 11 jærhøns.

Barnehager kommer ofte på besøk. Laget har fått økonomisk støtte av Sparebankstiftelsen DNB og Lions til å skaffe seg et større bord og benker.

Kalkuner og høns fra Torsnes

Det er Ragnar Dahl, Fredrikstad kommunes vollmester og Gamleby-forskjønner, som har levert landhøns og bronsekalkun fra sitt eget oppdrett i Torsnes.

– Vi har dem på leasing hos oss, sier Jimmy Olsen, geiteentusiast i Gamlebyen, nå også fuglepasser. Geiteavlslaget kan feire tiårs jubileum i år, og har fire geiter i Gamlebyen i sommer.

– I løpet av de ti årene har laget tatt seg av 27 geiter, forteller Jimmy Olsen.

27 husdyrraser truet

Ragnar Dahl tar et krafttak for å bevare utrydningstruede fugleraser, og har drevet oppdrett siden barndommen.

Jærhøna er en av 27 norske husdyrraser som står på «rødlisten» som truet. Fuglene er en viktig del av vår felles kulturhistorie og representerer et genetisk mangfold. Dahl og hans kollegaer i Gamlebyen vil bidra til å redde rasene for kommende generasjoner.

– Vi ønsker å formidle naturkunnskap, det er viktig at barn lærer seg mer om dyr og natur, sier Jimmy Olsen til FB.

Jærhøna reddet fra utryddelse

Jærhøna, som du nå kan se i Gamlebyen, er etterkommer av den urgamle norske landhønerasen, som vikingene trolig fraktet med seg på sine båtferder rundt om i verden.

Dahl forteller at den islandske landhøna er svært lik den gamle norske rasen, noe som viser at de har felles stammødre. Jærhøna er en helt annen rase enn dagens egghøns, som kom til landet først på 1800-tallet. Hvit italiener, og andre europeiske raser, fortrengte den gamle landhøna.

Jærhane: Jærhøns er den eneste gjenlevende norske landrasen av høns. (Foto: Øivind Lågbu)

Jærhane: Jærhøns er den eneste gjenlevende norske landrasen av høns. (Foto: Øivind Lågbu)

Jærhøna ble reddet fra utryddelse på begynnelsen av 1900-tallet og er nå Norges eneste opprinnelige hønerase.

– Er den norske landhøna like god til å legge egg som de nye rasene?

– Ikke helt, men den ligger ikke langt etter. Landhøna får omtrent 80 prosent av eggantallet til den moderne industrihøna, opplyser Dahl.

Landhøna er hardfør og klarer seg godt ute året rundt. Jimmy Olsen forteller at landhønene og bronsekalkunene skal bli i Gamlebyen på helårsbasis, i spesialbygde bur.

Kalkunene kom hit før poteten

Bronsekalkunen er den av tamkalkunrasene som har lengst historie i Norge. Den fantes her på 1700-tallet, og trolig enda tidligere. I 1648 solgte Birgitte Olsdatter tre kalkunhanner til Hannibal Sehested ved hyllingen av Frederik III, samme konge som ga klarsignal for byggingen av festningen i Gamlebyen.

Ifølge bygdeboka for Borge og Torsnes fantes det seks kalkuner i 1779 hos kaptein Libstein ved Store Borge gård.

Norges eldste tamkalkunrase: Bronsekalkunen fantes i Norge på 1700-tallet, og trolig enda tidligere. (Foto: Øivind Lågbu)

Norges eldste tamkalkunrase: Bronsekalkunen fantes i Norge på 1700-tallet, og trolig enda tidligere. (Foto: Øivind Lågbu)

– Denne kalkunrasen har en flere hundre år lang historie i Norge. Den kom hit før poteten, forteller Ragnar Dahl.

I motsetning til de moderne kalkunrasene, som gir deg kalkun til nyttårsmiddagen, kan bronsekalkunen formere seg naturlig. De nye typene må ha kunstig inseminering. De fleste av dagens norske bronsekalkuner stammer fra en oppdretter, som nettopp er Dahl på Holm i Torsnes.

En bronsekalkun-høne kan legge 70 egg i året, og eggene egner seg godt til vafler og sukkerbrød, opplyser Ragnar Dahl.

Stor dugnadsånd

Dyreholdet i Gamlebyen gjøres på dugnad. Jimmy Olsen opplyser at geiteavlslaget har 800 medlemmer på Facebook, og at dugnadsgjengen består av 42 ildsjeler, 10–11 av dem kommer hver dag for å gjete dyrene.

Gamlebyen har også to bikuber, egne villblomstenger og karveproduksjon for akevitt, og naturmangfoldet står i høysetet.




Artikkeltags