Vi leser i Fredriksstad Blad at Bjørnar Laabak (Frp) har fått sin partifelle på Stortinget, Bård Hoksrud, til å stille spørsmål til helseministeren om Fredrikstad kommunes planer om å ha avlastningstjenesten på Furutun.

Utfordringen er at det i spørsmålene til helseministeren er utelatt vesentlige opplysninger. Det synes for meg som at man ønsker å unngå å fortelle alle sidene i saken.

Skal man stille troverdige spørsmål knyttet til Furutun, må en fortelle om at de aller fleste som trenger avlastning i Fredrikstad får dette i sitt nærmiljø. Familier som har store omsorgsoppgaver får tilbud i hjemmet, på skolen eller i andre private hjem. Tiltak for barn, unge og voksne som faller utenfor fellesskapet og strever med sitt liv får tilbud om støttekontakt, som bidrar til at disse innbyggerne får fortsette på sine aktiviteter der de bor.

Alle disse tiltakene skal forsøkes før man velger døgnavlastning. Vi vet at familiene kan streve og mange blir isolerte og sykmeldte på grunn av store omsorgsoppgaver.

I spørsmålene fortelles det heller ikke at det i dag er 95 innbyggere mellom 5 og 30 år med alvorlige diagnoser, flere har vedtak om tvangsbruk fordelt på 5 bygg. Sammensetningen av de som er på avlastningen samtidig gir ikke mulighet for at gruppene blir satt sammen «riktig».

At byggene har smale ganger og små rom som i økende grad har ført til flere utageringer og over 3.000 småskader mot ansatte hittil i år kommer heller ikke frem. Ei heller at rundt 20 prosent av brukerne er over 18 år og gjennomsnittsalderen er 12 år. Det er med andre ord ingen barn, unge eller voksne som skal bo på Furutun.

Tiltakene på lavere tiltakstrinn skal styrkes i årene som kommer.

Det fremkommer ikke i spørsmålene at kommunen har store rekrutteringsutfordringer av fagpersonell i dagens små avlastningsboliger fordi fagpersonell ikke søker seg til stillinger med høy risiko, uten kollegastøtte eller et fagmiljø å håndtere dette i. Kun 39 % av de ansatte jobber i hel stilling, kun 49 % er faglærte. I tillegg har tjenesten et sykefravær på 10-12%.

Bjørnar Laabak opplyser heller ikke om at kommunen gjorde et prinsippvedtak allerede i2010 om å samle tjenesten, da hans eget parti satt med ordføreren. Da åpnet institusjonen Kiæråsen, et stort bygg som ikke ligner mye på et privathus.

Jeg kjenner tjenester til funksjonshemmede godt, jeg har tidligere jobbet der. Derfor vet jeg at tjenesten selv er veldig bevisst på at en samlokalisering kan ha både fordeler og ulemper.

Fordelene er muligheten for å gi brukerne et bedre individuelt tilbud, faste og faglært personell med trygghet og åpenhet. Ulempene tjenesten er klar over og må ha mange tiltak mot, er nettopp at det skal få et «institusjonspreg» når cirka 29 brukere skal ha avlastning der per døgn.

Tiltak som er under planlegging er blant annet å lage mindre avdelinger/tun med preg av hjemmet med mulighet for 6–8 personer å være sammen, egen inngang til alle tun og skjermet uteområde.

Andre tiltak er å sørge for turstier, sansehage, felles sanserom, aktivitetsrom. Samtidig som det alltid skal jobbes for at antall døgn i avlastning skal være et minimum. I saken er det skissert at det fremover er svært viktig at de som skal benytte seg av tjenesten får medvirke til å nettopp utvikle innholdet i Furutun.

Til slutt: Hvorfor fortelles det ikke om at denne tjenesten i dag driftes dyrere enn alle kommuner Fredrikstad kommune kan sammenlignes med? Og at nettopp denne etaten skal gjøre omstillinger for over 50 millioner kroner de neste to årene? En omstilling som også Fredrikstad Frp har stilt seg bak.